Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

røkt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rǿkt; av røkje

Tyding og bruk

Døme
  • birøkt;
  • helserøkt;
  • skogrøkt;
  • språkrøkt;
  • tannrøkt

røkje

røkja

verb

Opphav

norrønt rǿkja ‘bry seg om’

Tyding og bruk

  1. stelle med, ha omsut for, røkte;
    særleg refleksivt:
    Døme
    • kyrne røkte seg sjølvgreidde seg sjølv, var om seg etter føde

Faste uttrykk

  • røkje etter
    granske (etter), undersøkje, prøve å få greie på

røkte

røkta

verb

Opphav

norrønt rǿkta

Tyding og bruk

ha tilsyn med, ha omsut for, passe, stelle
Døme
  • røkte dyra, garden;
  • røkte pliktene sine

helserøkt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

røkt av helsa;

målrøkt

substantiv hokjønn

Opphav

av mål (2 og røkt

Tyding og bruk

fjøsrøkt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jamfør røkt

vyrdsling, vørdsling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

viltstell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rasjonell røkt av viltbestanden

stell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stelle (2

Tyding og bruk

  1. det å stelle, arbeide med å halde i orden;
    Døme
    • fjøsstell;
    • husstell;
    • matstell;
    • barna skal ha skikkeleg stell
    • arbeid, virke
      • styre og stell
    • handsamingsmåte
      • plantene skal ha rett stell for å trivast
    • særleg ironisk:
      • for eit stell!dårlege greier, vanstell
  2. Døme
    • få stell på noko;
    • det er ikkje stell på nokon ting;
    • på stellpå skeive;
    • er du på stell?er du rusk, på styr?
  3. styring(seining), verk (2, 5)
    Døme
    • skulestell;
    • vegstell
  4. sett (eining, system) av einskildting som høyrer saman
    Døme
    • koppestell;
    • understell;
    • heile stelletheile stasen, heile greia
  5. det å kome til semje;

Faste uttrykk

  • smått stell
    dårlege greier

skjøtsel

substantiv hankjønn

Opphav

av skjøtte

Tyding og bruk