Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

rotne, ròtne

rotna, ròtna

verb

Opphav

norrønt rotna; av ròten

Tyding og bruk

bli roten, gå i oppløysing, morkne
Døme
  • maten rotnar;
  • isen rotnar;
  • trestubben rotnar

ryte

ryta

verb

Opphav

norrønt hrjóta

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ryte som eit villdyr

ròten, roten

adjektiv

Opphav

norrønt rotinn

Tyding og bruk

  1. om organiske emne: som er (i ferd med å gå) i oppløysing
    Døme
    • ròten fisk;
    • rotne egg;
    • ein ròten stubbe
  2. som lett smuldrar
    Døme
    • ròten snø;
    • ròte fjell
  3. lite sterk, veik, kraftlaus, morken
    Døme
    • ein ròten tråd;
    • han er ròtenduger ikkje i slagsmål eller styrkeprøve
  4. Døme
    • hesten er ròten
  5. moralsk forderva, korrupt
    Døme
    • eit ròte samfunn

søle 1, søyle 2

substantiv hokjønn

Opphav

av søle (2

Tyding og bruk

  1. våt, kleimen masse av jord, leire;
    depel, gjørme
    Døme
    • vegen var full av søle
  2. rotne, svarte plantedelar

røyte 3

røyta

verb

Opphav

norrønt reyta ‘rive av’, opphavleg ‘få til å losne’

Tyding og bruk

  1. felle hår
    Døme
    • hunden røyter
  2. få til å rotne eller til å løyse seg opp
    Døme
    • regnet røyter høyet
  3. dovne seg, sove lenge
    Døme
    • liggje og røyte seg

Faste uttrykk

  • røyte skinn
    bløyte skinn slik at håra losnar

trollsmør

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gul, smørliknande slimsopp som særleg veks på rotne stubbar;
Fuligo septica

ulne

ulna

verb

Tyding og bruk

bli ul (3, bli ulen;
bli skjemd, harskne, rotne, mygle, få usmak
Døme
  • flesket har ulna

hydrogensulfid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fargelaus, giftig gass med lukt som rotne egg;
jamfør sulfid

rote, ròte 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør svensk målføre rota ‘rotning’; samanheng med ròten

Tyding og bruk

  1. det å rotne;
    tilstand i noko som rotnar
    Døme
    • regn aukar faren for ròte;
    • det kjem ròte i epla
  2. noko som er rote
    Døme
    • skjere bort ròte

sepsis

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘rotenskap’, av sepein ‘gjere roten, rotne’; jamfør septisk

Tyding og bruk