Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 83 oppslagsord

plikt 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk plicht ‘yting’

Tyding og bruk

  1. noko ein er pålagd å gjere, til dømes av styresmaktene, arbeidsgjevar eller som følgje av ei bindande avtale
    Døme
    • ha plikt til å møte opp;
    • offisielle plikter
  2. noko ein etter moralske eller religiøse levereglar kjenner seg bunden til å gjere
    Døme
    • ha moralsk plikt til å hjelpe

plikt 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk plicht ‘lite akter- eller framdekk’

Tyding og bruk

  1. tilje (1) i robåt
  2. rom framme eller bak i ein båt

plikte

plikta

verb

Tyding og bruk

ha plikt til;
vere pliktig til
Døme
  • plikte å dekkje kostnader

bruksplikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plikt til å bruke (4) ein gard

pliktløp, pliktlaup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for den obligatoriske delen av ein kunstløpkonkurranse;
    jamfør pliktøving
  2. i overført tyding: noko ein gjer berre av plikt eller fordi det er venta

pliktig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har plikt på seg;
    skyldig (1, forplikta
    Døme
    • vere pliktig til noko
  2. obligatorisk, påboden
    Døme
    • pliktig opplæring

pliktøving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. obligatorisk del av konkurranse, til dømes i kunstløp
  2. i overført tyding: noko ein gjer berre av plikt eller fordi det er venta
    Døme
    • gjere akademiske pliktøvingar

pliktskuldig, pliktskyldig

adjektiv

Tyding og bruk

som ein gjer meir av plikt enn av lyst
Døme
  • pliktskuldige forslag
  • brukt som adverb:
    • pliktskuldig tek ho opp att ritualet;
    • ho tok han pliktskuldigast i handa

plitt

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som plikt (2

Tyding og bruk

  1. lite, lukka rom framme eller bak i båt
  2. (trekanta) tilje (1) i fram- eller bakrommet i båt

lovpålagd

adjektiv

Tyding og bruk

pålagd ved lov (1, 1)
Døme
  • lovpålagd plikt;
  • lovpålagde oppgåver for kommunane