Avansert søk

255 treff

Nynorskordboka 255 oppslagsord

periode

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av peri- og hodos ‘veg’

Tyding og bruk

  1. avgrensa tidsrom;
    Døme
    • han har periodar med for mykje arbeid;
    • vi har hatt ein periode med mykje regn
  2. så lang tid som ein tilbakevendande prosess varer før han blir gjenteken;
    Døme
    • perioden i ei pendelrørsle
  3. i astronomi: omløpstida til ein himmellekam
  4. i språkvitskap: språkleg heilskap som kan stå aleine;
    del av ein tekst som står mellom to store skiljeteikn (det vil seie punktum, spørjeteikn og utropsteikn);
  5. i matematikk: rekkje av tal som stadig blir gjentekne
  6. i musikk: gruppe av takter som høyrer saman (i tradisjonell musikk 8 eller 16)

Faste uttrykk

  • geologisk periode
    lengre tidsrom i historia til jorda

stim 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk steam

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • for full stim
    for fullt;
    for full fart;
    av alle krefter
    • båten går for full stim;
    • vi må jobbe for full stim om vi skal bli ferdige til jul
  • få opp stimen
    setje opp farten;
    auke innsatsen eller betre prestasjonen
  • i god stim
    i høg fart;
    i ein periode med fin framgang
    • laget er inne i ein god stim

tverran

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tverre (2

Tyding og bruk

periode med minkande måne;
ne; motsett vaksan
Døme
  • no er det tverran;
  • det er uheldig å slakte i tverran
  • brukt som adjektiv:
    • tverrande måne

tusenårs

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som varer eller har vart i 1000 år;
    Døme
    • 1000-års periode
  2. som er 1000 år gammal;
    Døme
    • 1000-års historie

tidsvindauge, tidsvindauga

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

avgrensa periode da det er mogleg å gjere noko (før det er for seint)
Døme
  • det er eit kort tidsvindauge for å evakuere innbyggjarane

tidsvitne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person som sjølv har opplevd ei historisk hending eller ein historisk periode og kan fortelje om det
Døme
  • eit tidsvitne frå krigen

tidsriktig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høver for eller tilfredsstiller krav i tida;
    Døme
    • vi treng eit meir tidsriktig regelverk
  2. som høver med smaken eller moten i ein viss periode;
    Døme
    • tidsriktige kostyme

tilbakeleggje, tilbakelegge

tilbakeleggja, tilbakelegga

verb

Tyding og bruk

leggje noko bak seg, til dømes ei strekning eller ein periode
Døme
  • vi tilbakela 3 mil om dagen
  • brukt som adjektiv:
    • eit tilbakelagt stadium i utviklinga

på ubestemt tid

Tyding og bruk

i ein ikkje nærmare definert periode;
til så lenge;
Sjå: tid
Døme
  • vi har utsett reisa på ubestemt tid

tidsrom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tid av ei viss lengd;
    Døme
    • vi disponerer hytta i eit tidsrom på ti veker
  2. historisk eller definert periode;
    Døme
    • tidsrommet mellom verdskrigane