Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

partnar

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. person som er med på noko saman med ein annan;
    Døme
    • partnarar i ein politisk koalisjon;
    • partnar i kortspel
  2. person i eit parforhold
    Døme
    • finne seg ein partnar

eks 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eks (3

Tyding og bruk

tidlegare partnar eller ektefelle;
jamfør ekskone pg eksmann
Døme
  • eksen min har fått seg ny kjærast

partnardrap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

drap på partnar (2)
Døme
  • kvart fjerde drap i Noreg er eit partnardrap

livsfølgje, livsfylgje, livsfølge

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

person ein deler livet med;
ektefelle, sambuar, partnar

koalisjonspartnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

partnar i ein koalisjon

stifte familie

Tyding og bruk

etablere seg i eigen heim med partnar og få barn;
Sjå: familie

familie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin familia ‘familie, hushald’

Tyding og bruk

  1. gruppe med foreldre og barn som ofte er ein husstand
    Døme
    • ein familie på fem;
    • familien Andersen;
    • til Liv og Knut Haug med familie;
    • ha stor familie
  2. personar som er knytte saman gjennom slektskap eller ekteskap
    Døme
    • vere av god familie;
    • eg er i familie med henne;
    • berre den nærmaste familien vart beden i bryllaupet
  3. i botanikk eller i zoologi: gruppe av fleire slekter;
    undergruppe av ein orden (4)
  4. etterkomarar etter eitt avlsdyr
  5. i overført tyding: gruppe av ting eller fenomen som høyrer saman
    Døme
    • i dag er psykiatrien eit akta medlem av den medisinske familien;
    • dei presenterte ein ny familie av mobilar

Faste uttrykk

  • stifte familie
    etablere seg i eigen heim med partnar og få barn

kavaler

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, fransk og italiensk ‘riddar’; frå latin ‘hestepassar’, av caballus ‘hest’

Tyding og bruk

  1. galant og høfleg herre
    Døme
    • vere kavaler til fingerspissane
  2. mannleg partnar i eit selskap
    Døme
    • han var kavaleren hennar på festen
  3. Døme
    • ho har fått seg ny kavaler

kjærast, kjæraste

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg superlativ av kjær

Tyding og bruk

person som ein har eit kjærleiksforhold til og har som fast partnar
Døme
  • få seg ein kjærast;
  • vere kjærastar

dansepartnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person å danse (1) med;
jamfør partnar (1)
Døme
  • finne seg ein dansepartnar;
  • vere ein god dansepartnar