Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

pakt

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin , av pacisci ‘gjere semje’

Tyding og bruk

(formell) bindande avtale mellom to eller fleire partar, med gjensidige rettar og plikter;
semje;
Døme
  • gjere ei pakt med nokon;
  • inngå ei pakt;
  • det fanst ei pakt mellom søskena

Faste uttrykk

  • i pakt med
    i samsvar med;
    i samklang med;
    på bølgjelengd med
    • leve i pakt med naturen;
    • justere regelverket i pakt med utviklinga

pakte

pakta

verb

Tyding og bruk

leige gardsbruk eller jordstykke;

Faste uttrykk

  • pakte bort
    leige bort gardsbruk eller jordstykke

semje 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt semja

Tyding og bruk

  1. det at to eller fleire har vorte samde om noko;
    Døme
    • bryte ei semje;
    • det var semje om kvaliteten, men ikkje prisen
  2. dokument som gjer greie for ei semje (1, 1);

forpakte

forpakta

verb

Opphav

frå tysk, av for- (2 og pakte; samanheng med pakt

Tyding og bruk

  1. leige bruksretten til
    Døme
    • forpakte jord;
    • forpakte ein gard
  2. gje inntrykk av å ha monopol på
    Døme
    • forpakte sanninga

Faste uttrykk

  • forpakte bort
    leige bort bruksretten til
    • forpakte bort garden

uortodoks

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje i pakt med det hevdvunne;
utradisjonell, uvanleg
Døme
  • ha uortodokse synspunkt;
  • gjere noko på ein uortodoks måte;
  • skeiserennaren har ein uortodoks stil

testament 2, testamente 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk diatheke ‘pakt’; same opphav som testament (1

Tyding og bruk

kvar av dei to delane av Bibelen
Døme
  • Det gamle og Det nye testamentet

i pakt med

Tyding og bruk

i samsvar med;
i samklang med;
på bølgjelengd med;
Sjå: pakt
Døme
  • leve i pakt med naturen;
  • justere regelverket i pakt med utviklinga

modernisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. retning i kunst, litteratur, arkitektur og musikk som mellom anna ved å eksperimentere med formene legg vinn på å vere i pakt med det aller nyaste i tida
  2. liberal katolsk teologi

dåpspakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

pakt som etter kristen tru blir gjord mellom Gud og menneske ved dåpen

eidsvoren

adjektiv

Opphav

etterleddet av sverje

Tyding og bruk

  1. som har svore eid (1, 1);
    jamfør embetseid
    Døme
    • eidsvoren fullmektig
  2. som er stadfesta med eid (1, 1)
    Døme
    • ei eidsvoren pakt