Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

påvise

påvisa

verb

Tyding og bruk

Døme
  • påvise feil i utrekningane

reagens

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin, jamfør reagere

Tyding og bruk

i kjemi: stoff som blir brukt til å påvise eit anna stoff med å få det til å reagere på ein viss måte

pcr-test, PCR-test

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, førsteleddet forkorting for Polymerase Chain Reaction

Tyding og bruk

test brukt for å påvise virus og andre mikroorganismar
Døme
  • pcr-testen viste at han hadde fått korona

identifisere

identifisera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin idem ‘den same’ og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

  1. kjenne att;
    fastslå identiteten til
    Døme
    • identifisere dei omkomne
  2. gjere seg til eitt (med);
    setje seg heilt i ein annans stad;
    ha samkjensle (med)
    Døme
    • identifisere seg med hovudpersonen i filmen;
    • identifisere seg med dei undertrykte
  3. påvise identitet mellom (to eller fleire ting);
    føre inn under same omgrep

elektroskop

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -skop

Tyding og bruk

apparat til å påvise elektrisk spenning med;
jamfør elektrometer

falsifisere

falsifisera

verb

Opphav

av mellomalderlatin falsificare ‘gjere falsk’

Tyding og bruk

påvise som feil
Døme
  • falsifisere hypotesen

indikator

substantiv hankjønn

Uttale

indika´tor, i fleirtal indikaˊtorar; indikatoˊrar

Opphav

frå latin , av indicare; jamfør indikere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • låg blodprosent kan vere ein indikator på ein alvorleg sjukdom;
    • ein indikator på lågkonjunktur
  2. i teknikk: instrument som viser tilstand eller utvikling
    Døme
    • indikatoren viste gasstrykket i maskinen
  3. i kjemi: kjemisk sambinding nytta til å påvise andre stoff

ettervise

ettervisa

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

Døme
  • ettervise feil;
  • dei kan ikkje ettervise utgiftene

graviditetstest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

prøve som blir teken for å påvise graviditet

geigerteljar

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den tyske fysikaren Hans Geiger, 1882–1945

Tyding og bruk

apparat til å påvise og måle radioaktiv stråling med