Nynorskordboka
ettervise
ettervisa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ettervisaå ettervise | etterviser | etterviste | har ettervist | ettervis! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ettervist + substantiv | ettervist + substantiv | den/det etterviste + substantiv | etterviste + substantiv | ettervisande |
Opphav
frå tyskTyding og bruk
Døme
- ettervise feil;
- dei kan ikkje ettervise utgiftene