Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
98 treff
Nynorskordboka
98
oppslagsord
ost
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ostr
Tyding og bruk
ostemasse
næringsmiddel av ostemasse eller innkokt myseblanding som til dømes blir brukt som pålegg
Døme
ein kvit ost
;
ha ost på ei brødskive
;
eit stykke ost
;
yste ost
som etterledd i ord som
brunost
gammalost
nøkkelost
Artikkelside
ose
osa
verb
Vis bøying
Opphav
av
os
(
1
I)
Tyding og bruk
dampe
(1)
,
dunste
(2)
Døme
det oser av kleda som tørkar
lukte sterkt og vondt
;
stinke
Døme
han oser av brennevin
i
overført tyding
: bere sterkt preg av
;
vere full av
;
stråle ut
Døme
ho oste av forakt
sende ut
os
(
1
I
, 2)
;
ryke
(1)
Døme
lampa oser
Artikkelside
oste
osta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage ost
;
yste
Faste uttrykk
oste seg
om mjølk: skilje seg og danne ost
Artikkelside
kunne
2
II
kunna
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
kunna
Tyding og bruk
ha lært
;
kjenne
;
vere inne i
Døme
ho kan sykle
;
eg kan snakke flytande walisisk
;
kan du vegen til sentrum?
han kan sine ting!
vere i stand til
;
makte
;
greie
Døme
meieriet kan lage ti tonn ost i veka
;
dei gjer så godt dei kan
;
korleis kunne ho greie det?
eg kan ikkje fordra fiskebollar
;
han kan når han vil
;
vi kunne ikkje løfte sofaen
ha eller vere høve til
Døme
boka kan kjøpast i bokhandelen
;
dei kan ikkje reise på ferie i år
;
vi kan ikkje snu no
vere mogleg eller sannsynleg
;
vere tenkjeleg
Døme
bussen kan kome kvart augeblikk
;
kven veit kva som kan skje?
ho kan vel vere rundt førti år?
vi kunne vore i Hellas no
;
eg kunne hylt av glede
;
det kan godt vere
;
det kan du ha rett i
;
nei, det kan vere det same
ha krav på
;
ha rett til
;
ha lov til
Døme
vi må kunne vente eit klart svar
;
ingen kan oppføre seg slik
;
du kan ikkje nekte meg å gjere dette
;
de kan kome inn no
gå med på
;
vere klar til
Døme
eg kan ta oppvasken
brukt for å uttrykkje høflegheit eller oppmoding
;
vere ynskeleg
Døme
kan du hjelpe til?
kunne du rydda rommet ditt?
dette huset kan trenge ei oppussing
brukt for å gjere ei utsegn forsiktig eller usikker
Døme
eg kunne ha god lyst til å prøve
;
det kunne likne henne å gjere dette
;
det kan vere eit par timar sidan ho gjekk
ha årsak eller grunn til
Døme
du kan vere nøgd med dette arbeidet
;
vi kan vere glade det gjekk så bra som det gjekk
;
det kan du banne på
;
du kan lite på han
;
du kan skjøne at alt skal gå bra
Faste uttrykk
ikkje kunne for
ikkje ha skuld i
;
ikkje vere årsak til
dei kunne ikkje for at ferien vart avlyst
;
eg kan ikkje for at hunden åt leksene
ikkje kunne med
ikkje forstå seg på
;
ikkje vere van med
eg kan ikkje med sånne appar
Artikkelside
smelteost
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
smelt finmalen ost med smakstilsetjingar
Artikkelside
tjukk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjokkr, þjukkr, þykkr
Tyding og bruk
som har stor masse
;
feit
(2)
,
omfangsrik
Døme
ein tjukk stolpe
;
ha tjukke fingrar
;
låra har vorte tjukkare i det siste
;
eg likar å vere litt tjukk
med stor
tjukn
(1)
;
med stort
tverrmål
Døme
isen er fleire meter tjukk
;
huset har tjukke vegger
;
lese ei tjukk bok
;
støvet låg i tjukke lag oppå skapet
;
leggje eit tjukt lag med ost på brødskiva
;
ha tjukke briller
som har einskilde delar som veks
eller
står tett saman
;
tett
(3)
Døme
tjukt gras
;
gå inn i tjukke skogen
;
bu midt i tjukke byen
;
det var tjukt med folk
som er laga av grove og varme materiale
Døme
kle på seg ei tjukk jakke
;
pakke seg inn i eit tjukt teppe
om væske: som flyt tungt
;
tjuktflytande
Døme
tjukk måling
;
gjere sausen tjukk og god
om gass eller luft: som er vanskeleg å sjå gjennom
Døme
tjukk luft
;
tjukk røyk
;
skyene var tjukke og mørke
om røyst: som skurrar eller læt ureint
Døme
vere tjukk i mælet
;
røysta vart tjukk av gråt
om talemål:
utprega
,
folkeleg
(2)
Døme
prate eit tjukt sognemål
;
ha ein tjukk aksent
om påstand, historie, orsaking
eller liknande
: som ein må vere naiv
eller
dum for å tru på
Døme
nei, den er for tjukk!
Faste uttrykk
i tjukt og tynt
i alle situasjonar og utan atterhald
dei heldt saman i tjukt og tynt
tjukk i hovudet
lite oppvakt, dum
tjukke slekta
heile den utvida slekta
invitere tjukke slekta i bryllaup
;
høyre til den tjukkaste slekta
Artikkelside
slags
adjektiv
Vis bøying
Opphav
opphavleg
genitiv
av
slag
(
2
II)
Tyding og bruk
som er av eit visst
slag
(
2
II)
Døme
det er ein slags bil
;
du skal ha mange slags takk
;
eit slags påfunn
;
dei fekk tolv slags kaker
;
han er aldri ute i den slags vêr
som knapt eller med naud kan seiast å vere av gjeldande type
Døme
ei slags snikring
;
han er ein slags skodespelar, men jobbar mest som kelnar
Faste uttrykk
all slags
som femner om fleire variantar enn ein kan rekne opp
;
allslags
han var redd alle slags ormar
;
alle slags kaker
kva for slags
kva for ein type
kva for slags dekk bruker du?
kva slags
kva for ein type
kva slags ost liker du best?
mange slags
av eller med fleire ulike slag
på mange slags vis
;
mange slags frukt er til sals
Artikkelside
søtost
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvit ost som er ysta av
søtmjølk
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skarpr
Tyding og bruk
som skjer godt
;
med kvass kant eller spiss
Døme
ein skarp kniv
;
skarpe klør
spiss, brå
Døme
eit skarpt hjørne
;
ein skarp sving
klar og tydeleg
;
markert
Døme
skarpe andletsdrag
;
eit skarpt fotografi
;
dra ei skarp grense
om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande
;
gjennomtrengjande
;
blendane, sterk
;
kvass
(
2
II
, 2)
Døme
skarp vårluft
;
ein ost med skarp lukt
;
ho hadde ei skarp røyst
;
ein morgon med skarpt lys
om jord: full av sand og stein
;
mager
(
2
II
, 3)
Døme
ein furumo med skarp jord
om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart
;
god
Døme
ha skarpt syn
;
ha eit skarpt øyre
rask i tanke og oppfatning
;
gløgg, intelligent
Døme
dei skarpaste forskarane
hard, streng, nådelaus
;
kvass
(
2
II
, 5)
Døme
få skarp kritikk
;
gje ei skarp irettesetjing
;
vere under skarpt oppsyn
;
det vart ei skarp tevling
brukt som
adverb
:
sjå skarpt på nokon
som har prosjektil
Døme
skarpe skot
brukt som
substantiv
:
skyte med skarpt
kvikk, rask
Døme
det gjekk i skarpt trav
Faste uttrykk
ein skarp ein
dram med sterkt brennevin
ta seg ein skarp ein
gjere det skarpt
prestere svært godt
han gjorde det skarpt til eksamen
ikkje den skarpaste kniven i skuffa
ikkje blant dei klokaste
;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
skarpt føre
skiføre med hard, grovkorna snø
Artikkelside
rive
3
III
riva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rífa
og
hrífa
Tyding og bruk
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Døme
rive sund noko
;
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Døme
rive ost
brukt som adjektiv:
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Døme
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Døme
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Døme
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Faste uttrykk
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne vekk
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside
1
2
3
…
10
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100