Avansert søk

25 treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

ornament

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av ornare ‘pryde’

Tyding og bruk

Døme
  • bygningen hadde flotte ornament

rosett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk ‘lita rose’

Tyding og bruk

  1. sløyfe (1, 1) med mange lykkjer, forma som ein stilistert blomster
  2. ornament i form av ei stilisert rose
  3. i botanikk: krins av blad som oftast går ut frå rota eller frå ein underjordisk stengel
    Døme
    • blada på løvetanna ligg i ein rosett nedst mot bakken

rosemåle

rosemåla

verb

Tyding og bruk

  1. i norsk folkekunst: måle blomstrar, blad eller andre figurar som ornament;
    Døme
    • rosemåle ei kiste
  2. i overført tyding: framstille noko som betre eller finare enn det i røynda er;
    Døme
    • rosemåle tilhøva i eit land

rose 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rós(a); frå latin

Tyding og bruk

  1. plante av slekta Rosa i rosefamilien
  2. blomster av rose (1, 1)
    Døme
    • ein bukett med raude roser
  3. plante som minner om rose (1, 1), men som høyrer til ein annan plantefamilie
  4. noko som liknar på ei rose (1, 1)
    Døme
    • ha roser i kinna etter å ha vore ute i kulda
  5. figur eller ornament som liknar blomstrar eller blad
    Døme
    • like å brodere eller måle roser

Faste uttrykk

  • brann i rosenes leir
    stort oppstyr der det elles er idyllisk og fredeleg
    • prøve å unngå at det skal bli brann i rosenes leir
  • dans på roser
    enkel eller sorglaus affære
    • livet er ingen dans på roser;
    • å velje dette yrket er langt ifrå ein dans på roser;
    • reint økonomisk er det ingen dans på roser
  • strø roser på nokons veg
    gjere livet triveleg og enkelt for nokon

rokokko

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av rocaille ‘dekorasjon av muslingar, korallar, stein og liknande’

Tyding og bruk

  1. stilart med snirklete og usymmetrisk utsmykking, med ornament som utvikla seg frå barokken (2
  2. smaksretning i litteratur, målarkunst og musikk kring 1725–1770 med sans for det forfina, lette og grasiøse

siselere

siselera

verb

Opphav

frå fransk; av ciseau ‘meisel’

Tyding og bruk

risse mønster, ornament i metall(plater)

relieff

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk, av relever ‘høgje, lyfte’

Tyding og bruk

opphøgd figur eller ornament på ei flate av stein, metall, tre eller liknande

Faste uttrykk

  • i skarpt relieff
    klart framheva
  • setje i relieff
    framheve sterkt

åttebladrose

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

roseliknande figur eller ornament med åtte blad, nytta til dømes i prydsaum og strikking

treskurd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør skurd (1

Tyding og bruk

  1. det å skjere ut figurar og ornament i tre
  2. figur(ar) eller ornament som er skore ut i tre

treskjerar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kunstnar som skjer figurar og ornament i tre (1, 2)