Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
82 treff

Nynorskordboka 82 oppslagsord

opplæring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lære opp;
Døme
  • få opplæring i eit handverk;
  • skriftleg opplæring
Artikkelside

intern

adjektiv

Opphav

av latin internus ‘indre’

Tyding og bruk

innanfor ei bedrift, ein organisasjon eller liknande;
motsett ekstern
Døme
  • eit internt problem;
  • tilskot til intern opplæring i verksemdene;
  • tilsetjinga skulle gå føre seg ved internt opprykk
  • brukt som adverb
    • drøfte noko internt i kommunen
Artikkelside

øving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å øve eller øve opp;
    Døme
    • øving gjer meister
  2. det å meistre eit fag, ein kunst eller ein dugleik (fordi ein har øvd opp evna og halde ho ved like);
    Døme
    • det skulle øving til dette;
    • ha øving i noko
  3. handling, prøve, omgang eller forsøk (i ei samanhengande rekkje) utført for å oppnå større dugleik
    Døme
    • øvingar i symjing;
    • skriftlege øvingar på skulen;
    • dei hadde berre 14 dagars øving
  4. organisert verksemd der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om ein større operasjon
    Døme
    • kalle inn hæren til øvingar
  5. i idrett: særskild distanse, teknikk eller disiplin som ein konkurrerer i innanfor ein idrett
    Døme
    • alpine øvingar;
    • første øving var 110 m hekk
Artikkelside

lege i spesialisering

Tyding og bruk

lege (2, 1) som er under opplæring for å bli spesialist (1) i eit gjeve felt;
forkorting LIS;
Sjå: lege
Døme
  • ein lege i spesialisering er utdanna lege, men har ikkje fullført spesialisering;
  • ho er lege i spesialisering i nevrologi
Artikkelside

lege 2, lækjar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammalsvensk substantiv læki(r) og gammaldansk læke, jamfør norrønt læknir, læknari av lækna ‘lækje’; av lækje

Tyding og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentleg løyve til å lækje sjukdomar;
    Døme
    • søkje lege;
    • sende bod etter legen
  2. brukt som etterledd i samansetningar: person med liknande utdanning og arbeid som ein lege (2, 1)

Faste uttrykk

  • lege i spesialisering
    lege (2, 1) som er under opplæring for å bli spesialist (1) i eit gjeve felt;
    forkorting LIS
    • ein lege i spesialisering er utdanna lege, men har ikkje fullført spesialisering;
    • ho er lege i spesialisering i nevrologi
Artikkelside

utdanningsprogram

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

utdanningsløp i vidaregåande opplæring
Artikkelside

utdanning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

strukturert opplæring slik at mottakaren får visse kunnskapar og ferdigheiter til å utføre ulike oppgåver eller å utøve visse yrke og liknande;
Døme
  • få utdanning som teknikar;
  • han har utdanning som målar;
  • ungdom under utdanning
Artikkelside

skule 1, skole 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skóli, skúli, gjennom lågtysk schole; frå gresk skhole ‘fritid nytta til lærd verksemd’

Tyding og bruk

  1. institusjon som driv regelbunden opplæring og undervisning
    Døme
    • skulen byrjar kring 20. august;
    • ho arbeidde i skulen;
    • den vidaregåande skulen
  2. bygning som er innretta til å drive undervisning i;
    Døme
    • byggje ny skule;
    • ha lang veg til skulen
  3. elevar og lærarar ved ein skule (1, 2)
    Døme
    • heile skulen hadde fri i går
  4. krins eller retning innanfor eit område, særleg vitskap og kunst
    Døme
    • framveksten av ein ny skule innanfor historiefaget
  5. livsrøynsler som utviklar og formar ein person
    Døme
    • arbeidet som nattevakt vart ein god skule;
    • dei hadde gått i ein hard skule

Faste uttrykk

  • av den gamle skulen
    prega av gammaldags tankegang
    • han var bonde av den gamle skulen
  • danne skule
    bli føredøme eller modell for ei ny retning (innan kunst, musikk, vitskap eller liknande)
  • halde skule
    gje undervisning
  • livets skule
    røynsler i livet som er med på å utvikle og forme ein
  • ta nokon i skule
    kritisere nokon og seie kva som er rett og gale;
    irettesetje
Artikkelside

psykologisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld psykologien eller psyken (1

Faste uttrykk

  • den psykologiske augeblinken
    den rette augeblinken;
    i rett tid for å få eit godt resultat
    • kommentaren kom i den psykologiske augeblinken
  • psykologisk krigføring
    bruk av psykologiske middel for å øydeleggje kampmoralen til fienden eller psyke ut motstandaren
    • dei fekk opplæring i både våpenbruk og psykologisk krigføring;
    • det var intens psykologisk krigføring før rennet starta
Artikkelside

praksis

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk av prattein ‘gjere, handle’

Tyding og bruk

  1. handling, verksemd som røynleggjer, set ut i livet, realiserer ein teori, plan eller ei lære
    Døme
    • det spørst korleis lova verkar i praksis
  2. yrkesverksemd, fagleg gjeremål
    Døme
    • advokatpraksis
  3. øving, yrkesrøynsle
    Døme
    • skaffe seg praksis – praktisk opplæring
  4. skikk og bruk
    Døme
    • i samsvar med vanleg praksis
Artikkelside