Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
28 treff
Nynorskordboka
28
oppslagsord
oppheve
oppheva
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
setje ut av kraft
;
ta bort
;
gjere slutt på
Døme
oppheve ei lov
;
dei har oppheva kontrakten
;
avtala skal opphevast
brukt som adjektiv:
eit oppheva skilje
Artikkelside
ingen
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
engi, enginn
Tyding og bruk
ikkje noko eller nokon
;
ikkje ein
Døme
han kom ingen veg
;
det er inga sak
;
ingen av dei kom
;
inkje problem er for stort
;
ho hadde ingen stader å vere
brukt som substantiv:
ingen hadde gjort det før
;
som om inkje var hendt
Faste uttrykk
gjere om inkje
oppheve
;
nullstille
vedtaket vart gjort om inkje
gjere til inkjes
øydeleggje, oppheve
ikkje for inkje
med god grunn
;
ikkje for ingenting
det var ikkje for inkje han kvidde seg
ingen nemnd, ingen gløymd
vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
ingen ting
ikkje noko
;
ingenting
(
2
II)
ho visste ingen ting
om inkje
over styr
det gjekk om inkje
på ingen måte
slett ikkje
Artikkelside
tilbake
adverb
Opphav
jamfør
norrønt
til
og
bak
n
,
gammaldansk
tilbaghe
og
;
tysk
zurück
Tyding og bruk
bakover
;
i retning bakover
;
attende
Døme
bøye, tøye seg tilbake
;
vike tilbake
;
tvinge noko(n) tilbake
bakover i tid
;
attende
Døme
sjå, tenkje tilbake
–
minnast
om rørsle: i motsett retning av den føregåande, mot
eller
bort til utgangspunktet
;
attende
Døme
gå fram og tilbake
;
kome, vende tilbake
;
dei var snart tilbake
ut av verksemd, yrkesliv
eller liknande
trekkje seg tilbake
;
levere tilbake noko ein har lånt
;
betale tilbake pengane
;
sende tilbake ei vare
–
òg overf: forkaste, vrake
;
kalle, ta tilbake
–
oppheve, annullere
;
ta tilbake ei skulding, eit tilbod
;
helse tilbake
–
gjengjelde ei helsing, helse att
på staden, fast
;
att
Døme
halde nokon tilbake
;
halde tilbake ei melding, pengar
;
halde gråten tilbake
mot, til tidlegare nivå, grad
eller liknande
Døme
flaumen gjekk tilbake
(over) i ein tilstand som viser forfall, stagnasjon
sjukdomen sette han mykje tilbake
ikkje på høgd
;
etterliggande
Faste uttrykk
gå tilbake på
trekkje seg
;
ikkje stå ved
dei gjekk tilbake på lovnaden dei hadde gjeve
kalle tilbake
kalle heim, til den staden nokon er send ut frå
liggje/stå tilbake for
vere dårlegare enn
;
vere underlegen
han ligg litt tilbake for dei andre i klassa
;
ho står ikkje tilbake for nokon
Artikkelside
separere
separera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
skilje ut frå
;
skilje åt
Døme
separere papir frå anna avfall
skilje eit stoff frå eit anna i
separator
;
sentrifugere
(1)
Døme
separere mjølka
brukt som
adjektiv
:
separert mjølk
formelt oppheve samlivet mellom ektemakar før den endelege skilsmissa
Døme
dei er komne fram til at dei vil separerast
brukt som
adjektiv
:
skilde og separerte menn
Faste uttrykk
separere seg
ta ut
separasjon
(2)
Artikkelside
kraft
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kraptr, krǫptr
;
òg
innverknad
frå
tysk
Tyding og bruk
drag eller press på
masse
(2)
;
påverknad som er årsak til endring
Døme
magnetiske krefter
som etterledd i ord som
dampkraft
hestekraft
tyngdekraft
energi
(1)
;
straum
(5)
Døme
elektrisk kraft
som etterledd i
atomkraft
vasskraft
vindkraft
kroppsstyrke
Døme
samle krefter
;
i si fulle kraft
sjelsstyrke
som etterledd i ord som
dømekraft
åndskraft
helse
(
1
I
, 1)
, det å vere frisk
i
overført tyding
: drivande, tiltøk, leiande person
Døme
ei lokal kraft i kulturlivet
;
leiande krefter
medarbeidar
,
mannskap
(
2
II
, 1)
Døme
sleppe til yngre krefter
som etterledd i ord som
lærarkrefter
(løynd) faktor eller omstende som formar eller påverkar ei sak
Døme
sterke krefter jobbar for å torpedere bruplanane
overnaturleg evne, styrke
Døme
ei hemmeleg kraft
;
fylt av Guds kraft
i lovmål: rettsverknad
Døme
lov med tilbakeverkande kraft
Faste uttrykk
i kraft av
på grunn av
;
takk vere
i kraft av kvalitet og kompetanse
med heimel i
i kraft av lova
kome til krefter
få igjen helse eller styrke etter sjukdom, strabasar og liknande
ho var på eit rehabiliteringssenter for å kome til krefter igjen
setje i kraft
setje i verk
setje ut av kraft
oppheve
tre/trå i kraft
ta til å gjelde
;
bli sett i verk
lova trer i kraft 1. januar
Artikkelside
heve
,
hevje
heva, hevja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hefja
,
truleg av
tysk
heben
;
jamfør
dansk
hæve
Tyding og bruk
setje høgare
;
lyfte
Døme
heve glaset
;
heve taktstokken
;
heve taket
;
heve blikket
gjere betre
;
styrke, auke
Døme
heve nivået
brukt som adjektiv:
få ein hevd levestandard
få utbetalt
Døme
heve løn
;
heve ein sum i banken
gjere slutt på
;
oppheve, annullere, bryte
Døme
heve ein kontrakt
;
heve trulovinga
;
heve møtet
Faste uttrykk
heve augebryna
syne skeptisk undring
heve seg
stige
deigen hever seg
;
brystet hevde seg
;
landet har hevt seg etter istida
;
dei høge toppane hever seg over slettelandet
heve seg over
ikkje bry seg om
han hevde seg over folkesnakket
heve stemma
snakke høgare
heve taffelet
ende måltidet
kjenne seg hevd over
kjenne seg betre enn
han kjende seg hevd over mengda
meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
med hevd hovud
stolt, sjølvmedviten
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpa, vaken tilstand
spelarane var på tå hev frå kampstart
vere hevd over
vere upåverka av
ho er hevd over kritikk
;
dei er hevde over slike løyer
ikkje vere til å ta feil av
dette er hevt over all tvil
Artikkelside
dra
,
drage
draga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
draga
Tyding og bruk
trekkje
(1)
, føre frå ein stad til ein annan
;
rykkje (til seg)
Døme
dra
vogna
;
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
gardina for
;
dra
gardina frå
;
dra
garn
;
dra
sei
;
dra
skit inn i stova
;
dra
ut ei tann
;
dra
opp til uvêr
;
hale og
dra
;
dra
attende eit framlegg
;
dra
tilbake ein hær
;
gardinene var dregne for
;
dra
lodd
;
dra
lut
hale, slepe (noko tungt)
;
dragse
Døme
dra
på bagasje
fare lausleg over med handa
;
stryke
Døme
dra
handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
dra
kniven
;
dra
sverdet
risse
,
markere
Døme
dra
ein strek
;
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
dra
samanlikningar
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
verke tillokkande (på)
;
samle
Døme
byen dreg
;
dra
fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
dra
føtene etter seg
drive
(
3
III
, 6)
Døme
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
i
idrett
: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(12)
Døme
dra
3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
dra
anden
;
dra
pusten
;
magneten dreg jernet til seg
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
skoa dreg fukt
vinne,
samle
Døme
dra
lærdom
;
dra
nytte av
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
mone
,
forslå
Døme
mengda dreg
;
jamnen dreg
reise
(
3
III)
,
fare
(
2
II)
Døme
dra
bort
;
dra
ut
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dra
i krigen
Faste uttrykk
dra etter seg
føre (noko) med seg
ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
dra i hop
i
overført tyding
: semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra inn
blande inn (moment
til dømes
)
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
skunde seg
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg
auke, vekse
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra sin siste sukk
døy
(1)
dra til
slå (nokon), gje eit slag
han drog til henne
stramme
ho drog til tauet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
vare lenge
hale ut
dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av
;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside
ugilde
ugilda
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere ugyldig
;
oppheve
,
underkjenne
(1)
;
jamfør
ugild
(2)
Døme
ugilde ein dom
Artikkelside
suspendere
suspendera
verb
Vis bøying
Uttale
suspangdeˊre
Opphav
frå
latin
‘hengje opp, oppheve’
Tyding og bruk
mellombels løyse frå eit embete
eller
ei stilling
Døme
bli suspendert frå stillinga si
mellombels oppheve ein rett
eller liknande
Døme
suspendere ei lov
Artikkelside
setje ut av kraft
Tyding og bruk
oppheve
;
Sjå:
kraft
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100