Avansert søk

3214 treff

Nynorskordboka 3214 oppslagsord

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

  1. frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett ned (1)
    Døme
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp;
    • lyfte noko opp;
    • vatnet steig opp til merket;
    • brette opp skjorteermane;
    • gå opp til eksamen;
    • saka skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • gå opp bakken
  2. til sitjande eller ståande stilling
    Døme
    • reise seg opp;
    • stå opp om morgonen
  3. frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
    fram i lyset, til syne
    Døme
    • grave opp ein skatt;
    • dukke opp;
    • leite opp bortkomne ting;
    • ugjerninga kom til slutt opp;
    • finne opp noko
  4. frå kysten, innover i landet;
    nordover
    Døme
    • reise opp til Finnmark
    • brukt som preposisjon
      • segle opp elva;
      • dei er på veg opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
    Døme
    • svelle opp;
    • eg har gått opp to kilo;
    • prisane gjekk opp;
    • varme opp maten;
    • lade opp bilen;
    • lære opp elevane;
    • dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
    Døme
    • gå opp mot scena;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • stå opp med veggen
  7. om tid: fram
    Døme
    • heilt opp til våre dagar
  8. brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
    Døme
    • late opp døra;
    • låse opp;
    • få opp auga;
    • få opp ein knute;
    • løyse opp sukkeret;
    • rive opp arket;
    • skjere opp steika
  9. brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
    Døme
    • dunge opp;
    • setje opp ein rekneskap;
    • dei stilte seg opp;
    • telje opp varene;
    • rope opp
  10. brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
    Døme
    • ete opp maten;
    • brenne opp noko;
    • vaske opp;
    • rydde opp;
    • pusse opp

Faste uttrykk

  • opp og ned
    1. att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    2. frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen
  • rett opp og ned
    1. i rak, oppreist stilling
    2. stiv, rådvill
      • ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • vere opp til nokon
    brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
    • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
    • no var det berre opp til henne

ungfole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ung hest
    Døme
    • ale opp ungfoler
  2. i overført tyding: ung gut
    Døme
    • han er ikkje nokon ungfole lenger;
    • han sprang oppover åsen som ein ungfole

handymann

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk handyman ‘nevenyttig mann’

Tyding og bruk

nevenyttig person;
jamfør handy
Døme
  • han er ikkje noko særleg til handymann;
  • handymannen pussa opp kjøkenet eigenhendig

femtegir

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gir (1, 1) nummer fem på bil, sykkel eller liknande
Døme
  • gire opp til femtegir

talesyntese

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør syntese

Tyding og bruk

kunstig tale som blir skapt av ein datamaskin eller liknande
Døme
  • lage programvare for talesyntese;
  • innhaldet på nettstaden kan bli lese opp med talesyntese

taleregistrator

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

instrument i fly som tek opp og lagrar all lyd i cockpiten under ei flyging
Døme
  • havarikommisjonen skal granske ferdsskrivaren og taleregistratoren etter flyulykka

undermål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. for lite mål (1, 1);
    for lita mengd;
    til skilnad frå overmål
    Døme
    • vatnet i bassenget er 50 centimeter i undermål
  2. mål (1, 12) som er underordna eit hovudmål (1;
    Døme
    • vi delte oppgåva opp i fleire undermål

fane

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘tøystykke’; jamfør norrønt gunnfani ‘hærmerke’

Tyding og bruk

  1. dekorert tøystykke festa på ei stong, brukt som samlingsmerke for foreining eller liknande;
    Døme
    • gå i tog med flagg og faner;
    • lage ei ny fane til idrettslaget
  2. del av skiljekort i kartotek som stikk opp
  3. del av opna internettside (med namn på sida)
    Døme
    • ha fleire faner opne;
    • opne ei ny fane
  4. skråstrek på note

Faste uttrykk

  • halde fana høgt
    forsvare eller kjempe for visse prinsipp
    • halde det frie ords fane høgt
  • samle seg under fanene
    samle seg om ei felles kampsak

ølje, øle

ølja, øla

verb
kløyvd infinitiv: ølja

Opphav

norrønt ylja

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sola øljar
  2. stråle ut eller gje frå seg varme
    Døme
    • omnen øljar godt

Faste uttrykk

  • ølje opp
    verme opp (hus, rom) med fyring

øle 1

øla

verb

Opphav

av od (2

Tyding og bruk

  1. hisse (opp), eggje
    Døme
    • ein kan øle han opp til kva det er
  2. smeikje, rose, smiske for;
    kjæle (med)
    Døme
    • øle med krøtera