Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

ombyte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å byte om;

byte (, 3), skift (5)

Døme

ombyte i maten;
ha med seg for lite ombyte på turen

skifte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skipti; av skifte (

Tyding og bruk

det å byte om, endre på eller løyse av;
endring, ombyte
Døme
- skifte i leiinga
- - formannsskifte
  - klimaskifte
  - månadsskifte
  - årsskifte
oppgjer, deling av bu (2, 1) eller anna sameige;
jamfør jordskifte
Døme
- det vart halde skifte etter han
ekstra klesplagg;
skift (5)
jordteig på ein gard der ein i ei viss omløpstid dyrkar forskjellige vekstar
skift (6)
om eldre forhold: skysstasjon

Faste uttrykk

grønt skifte
gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning
vere budd på det grøne skiftet;
eit grønt skifte krev eit heilskapleg grønt tankesett
takke for skiftet
takke for samværet under måltidet

vise-

i samansetning

Opphav

av latin vice, ablativ av vicis ‘endring, ombyte’; samanheng med vikar

Tyding og bruk

førsteledd i nemning for person som er i staden for eller nærmast underordna ein annan;

i ord som viseadmiral, viseformann og visepresident

hamskifte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å skifte ham (1)
i overført tyding: ombyte av ytre form eller framtoning;
gjennomgripande endring
Døme
- hamskiftet i jordbruket

skjortebyte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å byte skjorte
skjorte til ombyte;
jamfør byte (2, 3)

permutasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

det å permutere;

det å ordne eller byte om på noko;

Døme

permutasjon av ledda i ei setning