Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

oksidasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjemisk reaksjon der eit stoff gjev frå seg elektron;
jamfør oksidere (1)

oksidering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjemisk reaksjon der eit stoff gjev frå seg elektron;
jamfør oksidere (1)

redoks-

prefiks

Tyding og bruk

i kjemi, i samansetningar: forkorting for (samtidig) reduksjon-oksidasjon;
i ord som redoksreaksjon

antioksidant

substantiv hankjønn

Opphav

av anti-

Tyding og bruk

kjemisk stoff som hindrar organiske stoff i å brytast ned ved oksidasjon
Døme
  • antioksidantar beskyttar cellene i kroppen

redoksreaksjon

substantiv hankjønn

Opphav

eigenleg reduksjons- og oksidasjonsreaksjon

Tyding og bruk

i kjemi: reaksjon (2) mellom to sambindingar der den eine gjennomgår reduksjon (2) og den andre oksidasjon

reduksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av redusere

Tyding og bruk

  1. det å redusere eller bli redusert;
    Døme
    • ein reduksjon i utgiftene på 10 %
  2. i kjemi: reaksjon (2) der eit stoff tek opp elektron frå eit reduksjonsmiddel; motsett oksidasjon
  3. i matematikk: det å forenkle matematiske uttrykk

ferske

ferska

verb

Opphav

av tysk frischen

Tyding og bruk

  1. gjere fersk eller frisk igjen;
    nye, friske
    Døme
    • ferske opp att
  2. raffinere ved oksidasjon, særleg for å lage om råjern til smijern og stål
  3. overraske nokon på fersk gjerning
    Døme
    • ferske tjuven på lageret;
    • bli ferska i å smugrøykje