Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

oksidasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kjemisk reaksjon der eit stoff gjev frå seg elektron;
jamfør oksidere (1)

redoksreaksjon

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet samantrekt form av reduksjon og oksidasjon

Tyding og bruk

kjemisk prosess der éin eller fleire elektron går frå eitt stoff, reduksjonsmiddelet, til eit anna, oksidasjonsmiddelet

oksidering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kjemisk reaksjon der eit stoff gjev frå seg elektron;
jamfør oksidere (1)

antioksidant

substantiv hankjønn

Opphav

av anti-

Tyding og bruk

kjemisk stoff som hindrar organiske stoff i å brytast ned ved oksidasjon
Døme
  • antioksidantar beskyttar cellene i kroppen

ferske

ferska

verb

Opphav

av tysk frischen

Tyding og bruk

  1. gjere fersk eller frisk igjen;
    nye, friske
    Døme
    • ferske opp att
  2. raffinere ved oksidasjon, særleg for å lage om råjern til smijern og stål
  3. overraske nokon på fersk gjerning
    Døme
    • ferske tjuven på lageret;
    • bli ferska i å smugrøykje