Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
402 treff
Nynorskordboka
402
oppslagsord
nytt
substantiv
inkjekjønn
Opphav
av
ny
(
2
II)
Tyding og bruk
nyhende
(1)
Døme
høyre siste nytt
;
det var godt nytt!
som etterledd i ord som
dagsnytt
Artikkelside
nyte
nyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
njóta
Tyding og bruk
ha stor glede av
;
kjenne hugnad og lyst av
Døme
nyte det vakre utsynet
;
han naut livet
;
vi nyt finvêret når vi har det
få eller ha nytte eller fordel av
Døme
dei naut respekt
;
ho nyt stor tillit hos alle
smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
Døme
nyte alkohol
;
dei naut desserten
Faste uttrykk
nyte godt av
ha fordel av
dei tilsette naut godt av velferdsordningane
Artikkelside
nytte
2
II
nytta
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
nýta
,
lågtysk
nutten
;
jamfør
nytte
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere bruk av
;
dra fordel av, bruke
Døme
nytte tida godt
;
nytte høvet
;
nytte noko opp att
vere til hjelp
;
hjelpe,
gagne
Døme
det nyttar ikkje å nekte
;
kva kan det nytte?
Faste uttrykk
nytte seg av
hjelpe seg med
;
bruke
nytte ut
gjere full bruk av
;
utnytte
Artikkelside
ny
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
nýr
Tyding og bruk
som er laga
eller
komen til for kort tid sidan
;
som berre har vore i bruk ei kort tid
;
motsett
gammal
Døme
sykkelen er god som ny
;
ta på seg nye sko
;
dei har bygd nytt hus
;
ho er ny i tenesta
;
godt nytt år!
ukjend til no
Døme
astronomane oppdaga ei ny stjerne
;
ho er eit nytt ansikt i politikken
som skil seg ut frå det som har vore før
Døme
ta ei ny vending
;
eit nytt og betre liv
som kjem etter eller i staden for noko av same slaget
Døme
ei ny regjering
;
byrje å skrive på ny linje
som kjem att i ei anna form,
til dømes
omarbeidd, forbetra, auka
eller liknande
;
fornya
Døme
ho starta att med nye krefter
;
bli rekna som ein ny Ibsen
;
boka kom i ny utgåve
Faste uttrykk
den nye verda
dei delane av verda som ikkje var kjende for europearane før dei store oppdagingane på 1500-talet, oftast brukt om Amerika
frå nytt av
frå byrjinga av
nyare tid
historisk periode frå cirka 1500 til 1800
;
tidleg moderne tid
dei siste tiåra eller hundreåra
dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid
;
den beste filmen frå nyare tid
på ny
om igjen
oppdag heimbyen din på ny!
ho las boka på nytt
på nytt lag
på ny
slåstkjempene rauk i hop på nytt lag
Artikkelside
tuft
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
topt, tupt, tuft
;
same opphav som
tomt
Tyding og bruk
stad der eit hus har stått
;
spor etter gammal busetnad
Døme
sjå tuftene etter gamlehusa
;
grave ut tufter frå mellomalderen
stad der eit hus står
;
grunn
(
1
I
, 6)
,
tomt
(1)
Døme
huset er bygd på ei ny tuft
trakt
(
1
I)
, strøk
Døme
vere på gamle tufter
;
er du på desse tuftene?
i overført tyding: grunnlag eller føremål for ein organisasjon eller liknande
Døme
skipe eit nytt parti på tuftene av det gamle
Artikkelside
såkalla
,
sokalla
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
så
(
5
V)
Tyding og bruk
brukt for å vise at eit ord eller uttrykk er nytt, ukjent eller spesielt
Døme
vi har fleire
såkalla
medietek
;
resultata er rekna ut etter
såkalla
normalverdiar
brukt for å uttrykkje skepsis, tvil eller ironi
Døme
det
såkalla
hotellet på staden
Artikkelside
skjefte
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skepti
;
av
skaft
Tyding og bruk
handtak
(1)
eller
skaft
(1)
, særleg på kniver og handskytevåpen
Døme
skjefte på ei børse
;
kniven har nytt skjefte
Artikkelside
skipe
2
II
skipa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
skipa
;
samanheng
med
skifte
(
2
II)
Tyding og bruk
setje i gang
;
opprette
(1)
;
etablere, grunnlegge
Døme
dei skipa eit nytt idrettslag
få i gang, organisere
;
lage til, ordne
Døme
skipe til eit skirenn
;
dei skipar konferanse i juni
Faste uttrykk
skipe om
endre
skipe om bedrifta til eit aksjeselskap
Artikkelside
segmentering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å dele i mindre deler eller grupper
;
jamfør
segment
(1)
i
språkvitskap
: deling av lyder i mindre deler eller
fonar
;
lydutvikling i eit ord slik at det lagar seg eit nytt
fonem
Døme
'adle' av norrønt 'allir' i sørvestlandske målføre er ein
segmentering
Artikkelside
slutte
slutta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
sluten
Tyding og bruk
ikkje lenger fortsetje med
;
halde opp med
;
ta slutt
Døme
slutte arbeidet for dagen
;
dei har slutta av for dagen
;
ho slutta i songkoret
;
du bør slutte å drikke
;
skulen sluttar 20. juni
gjere ferdig, ende
Døme
møtet slutta med ein appell
vere tett inntil
;
leggje seg stramt omkring
;
høve, passe
;
sitje
(9)
Døme
langrennsdressen slutta tett kring kroppen
;
pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
danne, samle
Døme
ta kvarandre i hendene og slutte ein ring
brukt som
adjektiv
:
gå i slutta tropp
;
eit festlokale for slutta lag
binde saman
Døme
straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
brukt som
adjektiv
:
ein slutta straumkrins
semjast om
;
avtale
;
inngå
(2)
Døme
slutte ein kontrakt
;
slutte venskap med nokon
;
dei slutta fred
skrive kontrakt om
Døme
slutte ein tankbåt
;
slutte ei frakt
leie ut
;
konkludere
Døme
slutte frå det kjende til det ukjende
Faste uttrykk
slutte opp om
samle seg om
;
stø opp om
slutte opp om avtala
slutte seg saman
samle seg
;
slå seg saman
elevane slutta seg saman i grupper
slutte seg til
slå følgje med
ho slutta seg til dei andre i turgruppa
seie seg samd med nokon eller samd i noko
dei slutta seg til framlegget
tenkje seg til
;
resonnere seg til
det er enkelt å slutte seg til konsekvensane av budsjettkutta
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 41
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100