Avansert søk

83 treff

Nynorskordboka 83 oppslagsord

norrøn

adjektiv

Opphav

norrønt norrǿnn, norðrǿnn, opphavleg ‘som kjem frå nord’

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til den gamle vestnordiske kulturen i Noreg, på Island og i dei norske utbygdene i vest i mellomalderen
Døme
  • norrøn mytologi;
  • norrønt språk;
  • islendingesogene er perlene i den norrøne litteraturen

stallar, stallare

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallari, gjennom gammalengelsk; frå latin, av stabulum ‘stall’

Tyding og bruk

i norrøn tid: høg embetsmann i hirda til dei nordiske kongane, opphavleg ansvarleg for stallen til kongen
Døme
  • i Noreg vart ingen stallarar tilsett etter 1299

stakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stakkr ‘kufte’, truleg av stak(k)a ‘skinn’

Tyding og bruk

  1. skjørt (1), særleg om del av bunad, folkedrakt som er fest i (oftast) livet
    Døme
    • sy seg ny stakk
  2. i norrøn tid: kufte eller sid trøye til å tre over hovudet

veum

substantiv ubøyeleg

Opphav

etter norrønt vargr í véum, véum dativ fleirtal av ; jamfør ve (3

Faste uttrykk

  • varg i veum
    i norrøn tid: fredlaus mann

varg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vargr

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • varg i veum
    i norrøn tid: fredlaus mann

soge

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt saga ‘utsegn, forteljing’; samanheng med seie

Tyding og bruk

  1. noko som blir fortalt;
    forteljing
    Døme
    • fortelje ei soge frå det verkelege livet
  2. norrøn, særleg islandsk, prosaforteljing med meir eller mindre historisk grunnlag;
  3. (vitskap om) kulturutviklinga for menneska eller ein avgrensa del av denne utviklinga;
    Døme
    • ein av dei fremste leiarane i soga

Faste uttrykk

  • vere ute av soga
    ikkje lenger vere aktuell;
    vere ferdig (3)

heil 2

interjeksjon

Opphav

same opphav som heil (1

Faste uttrykk

  • heil og sæl
    helsing brukt av norske nazistar (etter norrøn helsing (kom, far, ver) heill ok sæll ‘måtte du vere frisk og lykkeleg’, som seinare vart teken opp av NS, truleg med påverknad frå det tyske Heil Hitler)

hamar 1, hammar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hamarr ‘stein’

Tyding og bruk

  1. bratt bergvegg, knaus
    Døme
    • fare over haug og hamar
  2. handreiskap med lett skaft og tungt slaghovud til å banke med
    Døme
    • slå i spikaren med ein hamar;
    • med hamar og tong;
    • øksehovudet kan brukast som hamar
  3. mekanisk driven bankereiskap
  4. i musikk: filtkledd treklubbe på klaver som slår mot ein streng når den tilsvarande tangenten blir trykt ned;
    jamfør hamarklaver
  5. i anatomi: det ytste av dei tre små beina i mellomøyret;

Faste uttrykk

  • hamar og sigd
    kommunistisk symbol
  • kome under hamaren
    bli seld på auksjon (der sal blir markert med eit hamarslag)
  • Tor med hamaren
    i norrøn mytologi: toreguden, ofte brukt om torevêr
    • med desse mørke skyene er nok ikkje Tor med hamaren langt unna

gjest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gestr

Tyding og bruk

  1. person som er på vitjing
    Døme
    • ha gjester til middag;
    • få uventa gjester
  2. person som vitjar etablissement, tilstelling eller liknande
    Døme
    • hotellet har plass til 500 gjester
  3. person som er invitert til å delta i program, framføring, konsert eller liknande
    Døme
    • ha fleire gjester i studio
  4. i norrøn tid: medlem av hirda med vakt- og speidarteneste

Faste uttrykk

  • ubedne gjester
    folk som tek seg ulovleg inn ein stad, særleg for å stele
    • døra stod på vidt gap, ubedne gjester har truleg vore på ferde

austerveg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt austrvegr

Tyding og bruk

i norrøn tid: veg mot aust (1, 1);
land i aust, særleg ved Austersjøen;
jamfør vesterveg

Faste uttrykk