Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 94 oppslagsord

norrøn

adjektiv

Opphav

norrønt norrǿnn, norðrǿnn, opphavleg ‘som kjem frå nord’

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til den gamle vestnordiske kulturen i Noreg, på Island og i dei norske utbygdene i vest i mellomalderen
Døme
  • norrøn mytologi;
  • norrønt språk;
  • islendingesogene er perlene i den norrøne litteraturen

risunge

substantiv hankjønn

Opphav

av ris (3, opphavleg ‘barn avla i riset, i skogen’

Tyding og bruk

i norrøn tid: barn fødd utanfor ekteskap

rimtuss, rimtusse

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hrímþurs; jamfør rim (2 og tuss

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: jotun som levde mot nord i is og snø

neskonge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i norrøn tid: vestnorsk vikinghovding som berre rådde over eit nes
  2. mektig handelsmann eller væreigar, særleg i Nord-Noreg

mytologi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -logi

Tyding og bruk

  1. alle mytane (1 til eit folk eller ein kultur sett i samanheng
    Døme
    • norrøn mytologi;
    • den romerske mytologien
  2. samling av mytar (1 om til dømes ein person eller eit fenomen
    Døme
    • mytologien rundt mafiaen

holmgang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt holmganga f

Tyding og bruk

  1. i norrøn tid: tvikamp som vart utkjempa på ein holme eller eit avgrensa område
  2. i overført tyding: duell
    Døme
    • partileiarane møttest til holmgang på fjernsynet i går

norsk 2

adjektiv

Opphav

av mellomnorsk nornskr; av norrøn og -sk

Tyding og bruk

som gjeld eller skriv seg frå eller er særmerkt for Noreg og nordmenn
Døme
  • eit norsk produkt;
  • det norske flagget

norn

substantiv hankjønn

Opphav

omlaga av norrønt norrǿnn; jamfør norrøn og nordrøn

Tyding og bruk

norrønt språk som vart talt på dei skotske øyane frå vikingtida og utover

norrønfilolog

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har norrøn filologi som fag

norne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt norn

Tyding og bruk

lagnadsgudinne i norrøn mytologi