Avansert søk

270 treff

Nynorskordboka 270 oppslagsord

nederlandsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

vestgermansk (2 språk hovudsakleg brukt i Nederland, den nordlege og vestlege delen av Belgia og den nordlegaste delen av Frankrike;
jamfør flamsk (1

nederlandsk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Nederland og nederlendarar

hal 2

substantiv ubøyeleg

Faste uttrykk

  • stopp en hal
    (etter engelsk stop and haul eller nederlandsk stop en haal ‘stans med å hale’) vent litt

tankar 1

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje frå nederlandsk; jamfør engelsk tankard ‘drikkekar’

Tyding og bruk

eldre type trekjerald med tut

talje 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom nederlandsk, frå italiensk taglia; same opphav som talje (2

Tyding og bruk

reiskap med tau, vaier eller kjetting som gjer det mogleg å heise eller flytte tung vekt utan å bruke stor kraft

sturten

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av nederlandsk met horten en stooten ‘med rykk og støyt’

Faste uttrykk

hurten

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av nederlandsk met horten en stooten ‘med rykk og støyt’

Faste uttrykk

spant

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nederlandsk eller lågtysk; samanheng med spenne (3

Tyding og bruk

kvar av dei bogne ribbene som går parvis frå kjølen til relingane i eit båtskrog

skøyte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av nederlandsk schuit; same opphav som skute (1

Tyding og bruk

kraftig bygd og særs sjødyktig fartøy, oftast 10 til 15 meter langt og med mast(er)
Døme
  • skøyter vart brukte både til frakt og fiske frå slutten av 1800-talet;
  • den mest kjende skøyta er teikna av Colin Archer

stinte 1

substantiv hokjønn

Opphav

truleg frå lågtysk; eller nederlandsk

Tyding og bruk