Nynorskordboka
snultre
snultra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snultraå snultre | snultrar | snultra | har snultra | snultr!snultra!snultre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| snultra + substantiv | snultra + substantiv | den/det snultra + substantiv | snultra + substantiv | snultrande |
Opphav
kanskje samanheng med nederlandsk snollen ‘snuse’Tyding og bruk
- stikke seg bort
Døme
- snultre unna