Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

muse 3

musa

verb

Opphav

samanheng med mule (1

Tyding og bruk

Artikkelside

muse 1

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk musa

Tyding og bruk

  1. i gresk mytologi: gudinne for ei kunstart eller vitskapsgrein
    Døme
    • dei ni musene
  2. Døme
    • ho er muse for artisten
Artikkelside

musikk

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk musike (tekhne) ‘(kunsten til) musene’; jamfør muse (1

Tyding og bruk

  1. kunstart med tonar i ein estetisk heilskap av rytme, melodi og harmoni;
    Døme
    • song og musikk;
    • klassisk musikk;
    • norsk musikk;
    • studere musikk;
    • høyre på musikk;
    • setje musikk til eit dikt;
    • Bartóks musikk
  2. særleg i bunden form eintal: orkester (1), korps (3)
    Døme
    • der kjem musikken;
    • musikken spela opp

Faste uttrykk

  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • for/med full musikk
    av alle krefter
    • studentane las for full musikk;
    • verksemda går med full musikk
  • levande musikk
    musikk som blir spela direkte, og som ikkje er opptak
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • musikk på boks
    innspela musikk;
    til skilnad frå levande musikk
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
Artikkelside

museum

substantiv inkjekjønn

Uttale

museˊum

Opphav

av gresk museion ‘tempel for musene’; jamfør muse (1

Tyding og bruk

institusjon eller bygning med samling og utstilling av kunstverk eller ting som har naturvitskapleg eller kulturhistorisk interesse
Døme
  • teknisk museum;
  • gå i museum
Artikkelside

musle

musla

verb

Opphav

samanheng med muse (3

Tyding og bruk

  1. arbeide seint;
    pusle
    Døme
    • musle med noko
  2. gå stilt ikring for seg sjølv
  3. kviskre, mumle
Artikkelside

mosaikk

substantiv hankjønn

Uttale

mosa-ikˊk

Opphav

gjennom fransk eller italiensk, frå mellomalderlatin musaicum ‘som er vigd til musene’; jamfør muse (1

Tyding og bruk

  1. flate med dekorasjon sett saman av farga småbitar, særleg av glas eller stein
    Døme
    • rommet var dekorert med fargerik mosaikk
  2. i overført tyding: brokete samansetjing
    Døme
    • ein mosaikk av små og store statar
Artikkelside