Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
77 treff
Nynorskordboka
77
oppslagsord
moralsk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld
moral
(1)
Døme
landet leid eit militært nederlag, men vann ein moralsk siger
;
ha moralske skruplar
;
moralsk forfall
;
moralsk opprusting
;
vere moralsk forplikta til noko
som er i samsvar med moralen
eller
allmenne etiske reglar
;
sedeleg
,
reinliva
,
dydig
Døme
ein moralsk livsførsel
som har kampmoral
;
jamfør
moral
(3)
Døme
folket viste ei moralsk haldning
Faste uttrykk
moralsk stønad/støtte
det å stø handlemåte eller synspunkt hos andre utan å binde seg til å stø dei praktisk eller økonomisk
blir du med som moralsk støtte?
eg har moralsk stønad heimanfrå
Artikkelside
galen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
galinn
,
opphavleg
‘fortrolla’
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
gale
Tyding og bruk
som er frå vitet, frå seg sjølv
Døme
eg trur eg blir galen av dette bråket
;
mannen må jo vere sprøyte galen
;
te seg som galne
styrlaus
,
vill
(4)
, laussleppt
;
sinna
Døme
galne påfunn
;
vere ung og galen
;
bli galen på ein for noko
;
full og galen
svært ihuga, huga
eller
hugteken
;
vill etter
Døme
ho er heilt galen etter han
;
han er galen etter å spele fotball
;
vere galen etter søtt
;
dei er dei galnaste supporterane i landet
som etterledd i ord som
fartsgalen
fotballgalen
jentegalen
brunstig
Døme
kua er galen
som etterledd i ord som
brundgalen
ikkje korrekt
;
feilaktig
,
ukorrekt
,
urett
(
2
II
, 1)
,
vrang
(3)
Døme
ta galen lei
;
rette og galne svar
;
riv ruskande galne opplysningar
;
det er noko gale med motoren
brukt som adverb
klokka går gale
;
dei fór gale i denne saka
ikkje bra
;
uheldig
(3)
,
lei
(
3
III
, 2)
,
ille
(
1
I
, 2)
Døme
ho er ikkje galnare enn at ho klarer seg greitt på eigahand
;
det er noko gale fatt
;
det er for gale at han aldri skulle gifte seg
;
gå frå gale til verre
;
det heldt på å gå gale på køyreturen
;
det er så gale med meg no at eg søv ikkje om nettene
ulovleg, moralsk klanderverdig
Døme
det er gale å lyge
;
dette er gale av deg
;
kome på galne vegar
;
kva har eg eigenleg gjort deg gale?
Faste uttrykk
aldri så gale at det ikkje er godt for noko
ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt
Artikkelside
rein
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreinn
Tyding og bruk
fri for skit
eller
forureining
Døme
vere rein på hendene
;
brette saman reine klede
;
det er reinare luft på fjellet
;
vi treng reint vatn
;
kan du gjere reint på badet?
setje fram dei reinaste glasa
fri for hindringar
eller liknande
Døme
skipet kom seg ut i reint farvatn
moralsk lytefri
;
skuldlaus
,
ulasteleg
Døme
ha reint samvit
utan tilsetningar
;
ublanda
,
skir
(1)
Døme
reine fargar
;
ein ring i reint gull
;
han gjorde det av rein idealisme
som er klar og tydeleg
;
markert
Døme
reine linjer
fullstendig
;
beintfram
;
berre
(
4
IV
, 1)
Døme
det var reine elendet
;
han er reine barnet
brukt som adverb:
heilt
(
1
I)
,
fullstendig
(2)
Døme
det gjekk reint ille
;
ho var reint galen
Faste uttrykk
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
ha reine hender
vere uskuldig
ha reint mjøl i posen
vere uskuldig
;
ha godt samvit
halde buret reint
om målvakt: ikkje sleppe inn mål
halde stien sin rein
te seg ulasteleg
med reine ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
bodskapen er formulert med reine ord
på det reine
klarlagt
det er på det reine at han ikkje kjem tilbake
;
vi må bringe på det reine kva som skjedde
på det reine med
klar over
eg er fullt på det reine med at framtida er usikker
rein og skjær
klar og tydeleg
;
fullstendig
det var rein og skjær lygn alt saman
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
reint rulleblad
lytefri vandel
reint ut
rett og slett
;
beint fram
det var reint ut hjartelaust
snakke reint
snakke feilfritt, særleg med bruk av dei rette lydane
syngje reint
syngje utan falske tonar
Artikkelside
dårleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dáligr
Tyding og bruk
om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral
;
ikkje frisk
Døme
ha
dårleg
hjarte
;
vere
dårleg
i magen
;
ha
dårleg
syn
;
kjenne seg
dårlegare
enn i går
;
ho er dårleg til beins
brukt som
adverb
det står
dårleg
til med pasienten
lite tenleg
;
mangelfull, ring
Døme
dårleg
reiskap
;
dårleg skiføre
;
gjere
dårleg
arbeid
;
drikke dårleg kaffi
;
snakke
dårleg
norsk
brukt som adverb
høyre
dårleg
lite flink
;
udugeleg
Døme
ein
dårleg
elev
;
den dårlegaste målvakta eg har sett
;
vere
dårleg
til å lese
som ikkje strekk til
;
ikkje nok
;
knapp
Døme
dårleg løn
;
dårlege avlingar
;
den dårlegaste fangsten på lenge
;
det er
dårleg
med bær
;
dei har dårleg tid
som er til ulempe for nokon
Døme
dårleg vêr
;
leve i
dårlege
kår
;
det var dårlege tider
som vekkjer vonde kjensler
Døme
ha dårleg samvit
;
vere i
dårleg
humør
(moralsk) mindreverdig, forkasteleg
Døme
kome i
dårleg
selskap
;
vere dårlege foreldre
;
ein dårleg vits
brukt som adverb
det er
dårleg
gjort
Artikkelside
støtte
1
I
,
stytte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
støtte
(
2
II)
Tyding og bruk
noko fast som tener til å bere, stive av
eller
stø
(
4
IV
, 1)
noko
;
stø
(
2
II)
Døme
veggen var stiva av med støtter
bauta, skulptur
eller liknande
som er sett opp til minne om noko eller nokon
;
minnesmerke
(1)
, monument
;
sule
(
1
I)
Døme
reise ei
støtte
til minne om dei falne
som etterledd i ord som
gravstøtte
minnestøtte
noko å stø seg på
Døme
eit møbel med god støtte for kroppen
person, institusjon
eller liknande
som er til hjelp med noko
;
hjelp
(1)
,
assistanse
Døme
vere ei hjelp og
støtte
for dei gamle foreldra sine
;
vere ei moralsk
støtte
;
framlegget fekk
støtte
frå fleire
;
få
støtte
for synet sitt
økonomisk hjelp
;
stønad
Faste uttrykk
stiv som ei støtte
heilt urørleg
;
heilt stiv
stå stiv som ei støtte i vinden
;
tante vart stiv som ei støtte da ho såg han
Artikkelside
usseldom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere moralsk forkasteleg
Døme
usseldom og omsynsløyse
det å vere fattigsleg eller stakkarsleg
Døme
slummen er full av fattigdom og annan usseldom
Artikkelside
ussel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
usæl
Tyding og bruk
moralsk forkasteleg eller uverdig
;
simpel, sjofel, småleg, tarveleg
Døme
det var usselt gjort
;
ein ussel tjuv
som er prega av små kår
;
fattigsleg, arm, ring, stakkarsleg
Døme
usle kår
;
ussel løn
;
gjere det for ein ussel tikroning
;
ein ussel farkost
sjukleg, skral
Døme
kjenne seg ussel i kroppen
Artikkelside
usmakeleg
,
usmakleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med vond smak
Døme
kaffien var heilt usmakeleg
moralsk forkasteleg
;
utan finkjensle
;
utekkjeleg
,
sjofel
,
usømeleg
,
taktlaus
Døme
eit
usmakeleg
tilbod
;
ein usmakeleg spøk
;
kome med ein usmakeleg kommentar
Artikkelside
uskuldig
,
uskyldig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan
skuld
(1)
, skuldlaus
Døme
bli kjend
uskuldig
i ranet
;
åtaket ramma uskuldige menneske
brukt som adverb:
bli uskuldig dømd
moralsk rein
;
truskuldig
,
naiv
(1)
,
uforderva
Døme
uskuldig
som eit barn
;
sjå på nokon med eit uskuldig blikk
uskadeleg
,
ufarleg
,
harmlaus
Døme
ein
uskuldig
spøk
;
ei
uskuldig
liding
Artikkelside
uskuld
,
uskyld
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere skuldlaus
Døme
prove
uskulda
si
god moralsk livsførsel
eller
innstilling
Døme
leve i
uskuld
naivitet
,
truskuld
Døme
barnleg
uskuld
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100