Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

mistak

substantiv inkjekjønn

Opphav

av norrønt mistǿki; jamfør mis-

Tyding og bruk

Døme
  • gjere eit mistak;
  • rette opp att eit mistak;
  • det var eit mistak å seie opp jobben;
  • ved eit mistak stod det for låg pris i annonsen

mista, mistake

mistaka

verb

Opphav

norrønt mistaka; jamfør mis-

Tyding og bruk

oppfatte feil;
mistolke
Døme
  • han har misteke henne for ei anna

Faste uttrykk

  • mista seg
    ta feil
    • dei mistok seg skamleg

mistyding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å mistyde;
feil oppfatning;
Døme
  • ei rein mistyding;
  • det er ei mistyding å tru at reglane ikkje gjeld i slike tilfelle

klok av skade

Tyding og bruk

røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke;
Sjå: klok
Døme
  • klok av skade bad eg om hjelp opp trappa

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som kan skjøne noko;
    Døme
    • ein klok person;
    • kloke auge;
    • ho har eit klokt hovud;
    • seie nokre kloke ord
    • brukt som adverb
      • investere klokt
  2. som har mykje kunnskap;
    Døme
    • søkje råd hos eit klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikkje klok
  3. som har vanleg fornuft;
    Døme
    • ikkje vere retteleg klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • eg klarer ikkje bli heilt klok på deg;
    • ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
  • gjere klokt i
    vere tent med
    • ein gjer klokt i å lytte;
    • du gjer nok klokt i å vere litt varsam
  • klok av skade
    røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
    • klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • ei klok kone oppi dalen
  • vere like klok
    skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
    • etter å ha kika på kartet var dei like kloke

misgrep

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mis-

Tyding og bruk

misfaring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å misfare seg;
Døme
  • justere misfaringar og feil

mis-

prefiks

Opphav

norrønt mis-

Tyding og bruk

  1. prefiks (1) i ord som nemner noko som er feil eller gale;
    i ord som mistak og mistruen
  2. prefiks (1) med nektande tyding;
    i ord som mislykkast og misnøgd

det kan hende den beste

Tyding og bruk

ofte brukt for å gje trøyst:;
Sjå: best
Døme
  • eit mistak som kan hende den beste;
  • utur kan skje sjølv den beste

glepp 2, glipp 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mistak (særleg på grunn av dårleg kontroll eller konsentrasjon)
Døme
  • gjere ein glepp;
  • feilen var ein glepp;
  • gå til glepp(s)mislykkast