Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
39
oppslagsord
matematisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld matematikk
Døme
ein matematisk formel
Artikkelside
proporsjonal
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
proporsjonal
(
2
II)
Tyding og bruk
ledd i ein matematisk proporsjon
Artikkelside
pol
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘akse, spiss’
Tyding og bruk
kvart av endepunkta (og området ikring) på jordaksen
eller
på himmelaksen
som etterledd i ord som
himmelpol
nordpol
sørpol
kvart av endepunkta i ein magnet
eller
elektrisk leiar
Døme
negativ og positiv pol
;
motsette polar tiltrekkjer seg kvarandre
i
matematikk
: punkt som linjer
eller
andre punkt står i eit visst høve til
Døme
matematisk pol
i overført tyding:
motsetning
,
kontrast
Døme
svinge mellom to polar
Artikkelside
-isk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
og
lågtysk
;
jamfør
-sk
Tyding og bruk
suffiks
brukt til å lage
adjektiv
til namn på geografisk område, innbyggjarnamn
eller
nasjonalitet
;
i ord som
britisk
,
nordisk
og
russisk
(
2
II)
suffiks
brukt til å danne adjektiv av andre
substantiv
;
i ord som
dyrisk
og
jordisk
suffiks
brukt til å lage
adjektiv
til lånord og framandord
;
i ord som
kapitalistisk
,
matematisk
og
sosialistisk
Artikkelside
-or
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
suffiks
i
substantiv
som står for handlande person, apparat, maskin, matematisk omgrep
osv.
;
i ord som
aktor
,
faktor
,
motor
og
traktor
Artikkelside
modellering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
modellere
Tyding og bruk
det å forme eller lage noko i mjukt materiale
Døme
modellering i leire
det å lage ein
modell
(4)
for noko
Døme
matematisk modellering
Artikkelside
modell
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
italiensk
modello
,
av
latin
modulus
‘mål, målestokk’, diminutiv av
modus
‘måte’
;
jamfør
modus
Tyding og bruk
førebilete eller form som noko skal lagast etter
;
mønster
(1)
Døme
snikre etter modell
;
eg har lyst til å sy den same modellen i eit anna stoff
som etterledd i ord som
rollemodell
kopi i minska målestokk
;
miniatyr
(2)
Døme
dei har brukt lang tid på å lage ein modell av skipet
type
(
1
I
, 1)
,
utgåve
Døme
bilen er ein eldre modell
;
dei kjøpte den dyraste modellen av pc-en
skjematisk, ofte forenkla framstilling av ein teori, ein plan
eller liknande
Døme
sosialøkonomiske modellar
;
dei arbeider med ein ny matematisk modell
som etterledd i ord som
datamodell
forretningsmodell
person som har til yrke å bli fotografert
;
person
eller
ting som blir brukt som førebilete i kunst
Døme
stå modell for ein kunstnar
;
forfattaren har brukt levande modellar
som etterledd i ord som
aktmodell
fotomodell
(kostbart) klesplagg som er laga i eitt eksemplar
Døme
kjolen er ein modell
Artikkelside
mellomproporsjonal
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
proporsjonal
(
1
I)
Tyding og bruk
matematisk
eller
geometrisk storleik som ligg mellom to andre, skriven som x i
proporsjonen
a : x = x : b
Artikkelside
n-te-rot
,
n.-rot
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
rot
(
1
I)
i tydinga ‘matematisk konsept’
Tyding og bruk
talet som gonga med seg sjølv n gonger blir eit anna gjeve tal
Døme
om talet er 9 og n er lik 2, er n-te-rota 3
Artikkelside
monom
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
, av
mono-
og
nomos
‘del(ing), regel’
;
jamfør
mono-
Tyding og bruk
matematisk uttrykk med berre eitt ledd,
til dømes
5ab
;
til skilnad frå
binom
og
polynom
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100