Avansert søk

145 treff

Nynorskordboka 145 oppslagsord

litteratur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘skrift, skriftleg framstilling’, av littera ‘bokstav’

Tyding og bruk

  1. samnemning for skrivne eller prenta åndsarbeid, særleg innanfor eit land, ein epoke eller eit fagområde
    Døme
    • den norske litteraturen;
    • medisinsk litteratur;
    • litteraturen om arbeidarrørsla

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar;
    (typisk) representant for ein slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Døme
    • ein ny type syklar;
    • alle typar av ost;
    • ski av gammal type;
    • den typen folk liker eg ikkje
  2. person som er ein typisk representant for ei gruppe
    Døme
    • han er typen på ein vellykka forretningsmann;
    • ho er ikkje min type
  3. særmerkt og forenkla person (2) i litteratur, film eller liknande
    Døme
    • eventyra har gjerne typar
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallande trekk)
    Døme
    • han er ein underleg type;
    • han er litt av ein type;
    • nokre skumle typar
  5. mannleg kjærast
    Døme
    • få seg type;
    • kva heiter typen hennar?
  6. i typografi: støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande;
    trykt skriftteikn
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen;
    • skrift i feite typar

undermåls

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er mindre enn minstemålet
    Døme
    • undermåls fisk
  2. som ikkje er særleg god;
    dårleg, elendig
    Døme
    • undermåls litteratur;
    • undermåls undervisning;
    • ein undermåls motor
  3. ikkje smart;
    dum, tåpeleg
    Døme
    • eit undermåls svar;
    • han såg på meg som om eg var undermåls

postmodernisme

substantiv hankjønn

Opphav

av post- og modernisme

Tyding og bruk

retning i kunst, litteratur, arkitektur og musikk prega av mindre tiltru til sikker kunnskap og ein tendens til å sjå røynda som relativ, usikker og i endring

konkret 4

adjektiv

Opphav

av latin concrescere ‘vekse saman’

Tyding og bruk

  1. som ein kan oppfatte med sansane;
    som byggjer på røynlege forhold, er knytt til ein viss situasjon, samanheng eller liknande;
    handgripeleg, røyndomsnær;
    Døme
    • ei konkret sak;
    • ha konkrete planar for noko;
    • eit konkret minne
  2. i språkvitskap: som nemner noko som ein einskildting i den fysiske verda;
    Døme
    • konkrete substantiv
  3. i biletkunst, litteratur og musikk: prega av konkretismen
    Døme
    • ein konsert med konkret musikk

kriminal-

i samansetning

Tyding og bruk

  1. førsteledd i ord som gjeld brotsverk og samfunnets reaksjonar på desse;
  2. førsteledd i ord som gjeld litteratur, film eller liknande med brotsverk som tema;
    til dømes i kriminalfilm og kriminalroman

superhelt

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk superhero

Tyding og bruk

  1. helt med overnaturlege krefter, i film eller litteratur
    Døme
    • Batman er ein superhelt
  2. person som ordnar opp i vanskelege situasjonar
    Døme
    • læraren var ein allsidig superhelt

rokokko

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av rocaille ‘dekorasjon av muslingar, korallar, stein og liknande’

Tyding og bruk

  1. stilart med snirklete og usymmetrisk utsmykking, med ornament som utvikla seg frå barokken (2
  2. smaksretning i litteratur, målarkunst og musikk kring 1725–1770 med sans for det forfina, lette og grasiøse

underhaldingslitteratur, underhaldningslitteratur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lettlesen og underhaldande litteratur

science fiction

substantiv hankjønn

Uttale

saiˊens fikˊsjen

Opphav

frå engelsk ‘vitskapsdikting’; sisteleddet same opphav som fiksjon

Tyding og bruk

  1. samlenemning for litteratur og film som skildrar ein visjon av framtida, ofte knytt til ny eller spekulativ teknologi;
    Døme
    • ho elskar fantasy og science fiction
  2. (urealistisk) framtidsvisjon;
    Døme
    • flygande bilar er framleis berre science fiction