Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

leire 2

leira

verb

Opphav

av leir (1; same opphav som lægre

Tyding og bruk

  1. slå leir;
    Døme
    • soldatane leira utanfor byen
  2. slå seg ned
    Døme
    • dei leira seg på elvebredda

leire 3

leira

verb

Faste uttrykk

  • leire seg
    om jord, grus og liknande: setje av i lag

leir 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt leir, leirr; samanheng med lim

Tyding og bruk

jordart som er samansett av ørsmå mineralkorn av forvitra bergarter, og som kan formast når ho er våt;
jamfør leire (1

leire 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt leira

Tyding og bruk

  1. finkorna jordart som lett kan formast når ho er våt og blir hard når ho blir tørka eller brend og som mellom anna blir brukt til keramikk;
    jamfør leir (2
    Døme
    • brend leire
  2. flat, leirete strandgrunn eller sjøbotn som ligg tørr ved fjøre sjø

klabbe

klabba

verb

Opphav

av klabb

Tyding og bruk

  1. feste seg;
    henge ved;
    Døme
    • leira klabba seg til skoa
  2. klabbar på seg
    Døme
    • skiene klabbar
  3. slå

Faste uttrykk

  • klabbe til nokon
    slå til nokon

sige

siga

verb

Opphav

norrønt síga

Tyding og bruk

  1. renne seint
    Døme
    • det sig vatn gjennom muren
    • gli ut
      • leira seig ut
  2. leggje seg, kome på
    Døme
    • mørkeret seig på;
    • mismotet seig på henne;
    • rusen sig av han, på han
  3. Døme
    • strømpene seig ned
  4. bli lågare;
    gå i hop og lågne smått og umerkande;
    Døme
    • grunnmuren har sige;
    • sige i hop, saman;
    • sige i kne
  5. flytte, røre seg seint frametter
    Døme
    • skipet seig inn på hamna;
    • det seig stendig folk til

pottemakarskive

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dreieskive som pottemakaren, keramikaren formar leira på