Avansert søk

230 treff

Nynorskordboka 230 oppslagsord

leiar

substantiv hankjønn

Opphav

i tydinga ‘avisartikkel’ frå engelsk leader; av leie (3

Tyding og bruk

  1. person som leier noko;
    Døme
    • leiaren av ei verksemd
  2. avisartikkel som står på fast plass, og som gjev uttrykk for det redaksjonelle synet i ei sak
  3. stoff eller lekam som leier varme eller elektrisitet
    Døme
    • kopar er ein god leiar
  4. kanal eller liknande som leier noko

Faste uttrykk

  • dagleg leiar
    yrkestittel for person som står ansvarleg for drift og leiing av ei verksemd
  • parlamentarisk leiar
    person som leier ei partigruppe i nasjonalforsamlinga

leie 3

leia

verb

Opphav

norrønt leiða, kausativ til lide

Tyding og bruk

  1. føre med seg eller etter seg i handa eller i eit band
    Døme
    • leie eit barn;
    • dei leier kvarandre;
    • mora leidde sonen over vegen
  2. føre i ei viss lei
    Døme
    • leie kloakken ut i sjøen;
    • ho leidde samtala inn på eit nytt emne
    • brukt som adjektiv:
      • eit leiande spørsmål
  3. stå i spissen for;
    vere leiar for
    Døme
    • leie eit firma
    • brukt som adjektiv:
      • ha ei leiande stilling
  4. føre vidare elektrisitet eller varme
    Døme
    • vatn leier elektrisitet
  5. vere først i ei tevling
    Døme
    • nordmannen leidde med fem sekund

Faste uttrykk

  • leie an
    gå først
    • leie an i utviklinga
  • leie ut
    dra slutningar for eit einskildtilfelle ut frå ein allmenn regel;
    utleie

smart

adjektiv

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. lur og driven
    Døme
    • ein smart leiar;
    • eit smart påfunn;
    • det gjeld å vere smartare enn motstandaren
  2. fiks, moderne, tiltalande
    Døme
    • ei smart drakt
  3. i teknologi: programmert til å utføre avanserte oppgåver;
    som har funksjonar som ein datamaskin;
    Døme
    • smarte produkt som mobiltelefon og nettbrett;
    • smarte hus har innretningar som kan fjernstyrast

flink

adjektiv

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘strålande’

Tyding og bruk

Døme
  • ein flink leiar;
  • vere flink i matematikk;
  • han er flink til å sy;
  • ei av dei flinkaste i klassa;
  • bli flinkare til å bake

underordning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å underordne eller vere underordna
    Døme
    • underordning under ein leiar
  2. i språkvitskap: det å vere underordna (4);
    til skilnad frå sideordning (2)

undersått

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘ein som sit under’

Tyding og bruk

  1. person som er underordna ein leiar eller herskar
    Døme
    • kongen og undersåttane hans;
    • han marknadsfører seg som ein svært lojal undersått
  2. i fleirtal: brukt skjemtande om føtene
    Døme
    • slitne undersåttar

vike 1

vika

verb

Opphav

norrønt víka, víkja

Tyding og bruk

  1. dra seg bort frå;
    flytte seg til sides eller attende
    Døme
    • fienden vik attende;
    • vike av frå kursen;
    • blikket hennar veik til sides;
    • sjå på noko utan å vike med blikket
  2. fjerne seg til føremon for noko anna;
    Døme
    • vike plassen som leiar;
    • solskinet fekk vike for regn og ruskevêr;
    • eg lyt vike for å sleppe til andre;
    • andre omsyn måtte vike for kortsiktig avkastning;
    • den koselege gata måtte vike for store kontorbygg;
    • dagen måtte vike for natt
  3. ikkje handle eller vere i tråd med noko;
    unnlate å følgje opp eller ta tak i noko
    Døme
    • vike frå ansvaret sitt;
    • bli tvinga til å vike frå eigne prinsipp;
    • boka vik unna det verkelege spørsmålet
  4. ikkje kome i vegen for;
    stanse og vente på;
    jamfør vikeplikt
    Døme
    • ein må vike for ambulansen;
    • her må bilar vike for syklistar;
    • normalt skal ein vike for trafikk frå høgre;
    • motorbåtar skal vike for seilskuter
  5. gje etter for;
    bøye av
    Døme
    • vike for lova;
    • til slutt måtte ho vike av for presset;
    • eg vik ikkje ein millimeter

Faste uttrykk

  • på vikande front
    i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande;
    på defensiven

styresmann

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt stýrismaðr

Tyding og bruk

  1. person som styrer og rår;
  2. om eldre forhold: leiar på skip i leidang (1);

dynamisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld rørsle (1);
    som er i rørsle;
    som har drivande kraft (1, 1);
    motsett statisk
  2. som gjeld styrkegrader i musikk
    Døme
    • stykket er dynamisk og kraftfullt
  3. Døme
    • ein dynamisk leiar;
    • eit dynamisk arbeidsmiljø;
    • vere ung og dynamisk

vaktsjef

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er leiar for ei gruppe som har vakt (1, 2) saman;