Avansert søk

230 treff

Nynorskordboka 230 oppslagsord

leiar

substantiv hankjønn

Opphav

i tydinga ‘avisartikkel’ frå engelsk leader; av leie (3

Tyding og bruk

  1. person som leier noko;
    Døme
    • leiaren av ei verksemd
  2. avisartikkel som står på fast plass, og som gjev uttrykk for det redaksjonelle synet i ei sak
  3. stoff eller lekam som leier varme eller elektrisitet
    Døme
    • kopar er ein god leiar
  4. kanal eller liknande som leier noko

Faste uttrykk

  • dagleg leiar
    yrkestittel for person som står ansvarleg for drift og leiing av ei verksemd
  • parlamentarisk leiar
    person som leier ei partigruppe i nasjonalforsamlinga

leie 3

leia

verb

Opphav

norrønt leiða, kausativ til lide

Tyding og bruk

  1. føre med seg eller etter seg i handa eller i eit band
    Døme
    • leie eit barn;
    • dei leier kvarandre;
    • mora leidde sonen over vegen
  2. føre i ei viss lei
    Døme
    • leie kloakken ut i sjøen;
    • ho leidde samtala inn på eit nytt emne
    • brukt som adjektiv:
      • eit leiande spørsmål
  3. stå i spissen for;
    vere leiar for
    Døme
    • leie eit firma
    • brukt som adjektiv:
      • ha ei leiande stilling
  4. føre vidare elektrisitet eller varme
    Døme
    • vatn leier elektrisitet
  5. vere først i ei tevling
    Døme
    • nordmannen leidde med fem sekund

Faste uttrykk

  • leie an
    gå først
    • leie an i utviklinga
  • leie ut
    dra slutningar for eit einskildtilfelle ut frå ein allmenn regel;
    utleie

redaktør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. øvste leiar for ei avis, eit tidsskrift, ei nettside eller liknande
    Døme
    • ansvarleg redaktør
  2. person som redigerer (visse stofftypar eller teigar i) ei avis, eit vekeblad, eit tidsskrift, eit oppslagsverk eller ein nettstad

smart

adjektiv

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. lur og driven
    Døme
    • ein smart leiar;
    • eit smart påfunn;
    • det gjeld å vere smartare enn motstandaren
  2. fiks, moderne, tiltalande
    Døme
    • ei smart drakt
  3. i teknologi: programmert til å utføre avanserte oppgåver;
    som har funksjonar som ein datamaskin;
    Døme
    • smarte produkt som mobiltelefon og nettbrett;
    • smarte hus har innretningar som kan fjernstyrast

flink

adjektiv

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘strålande’

Tyding og bruk

Døme
  • ein flink leiar;
  • vere flink i matematikk;
  • han er flink til å sy;
  • ei av dei flinkaste i klassa;
  • bli flinkare til å bake

underordning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å underordne eller vere underordna
    Døme
    • underordning under ein leiar
  2. i språkvitskap: det å vere underordna (4);
    til skilnad frå sideordning (2)

undersått

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘ein som sit under’

Tyding og bruk

  1. person som er underordna ein leiar eller herskar
    Døme
    • kongen og undersåttane hans;
    • han marknadsfører seg som ein svært lojal undersått
  2. i fleirtal: brukt skjemtande om føtene
    Døme
    • slitne undersåttar

vike 1

vika

verb

Opphav

norrønt víka, víkja

Tyding og bruk

  1. dra seg bort frå;
    flytte seg til sides eller attende
    Døme
    • fienden vik attende;
    • vike av frå kursen;
    • blikket hennar veik til sides;
    • sjå på noko utan å vike med blikket
  2. fjerne seg til føremon for noko anna;
    Døme
    • vike plassen som leiar;
    • solskinet fekk vike for regn og ruskevêr;
    • eg lyt vike for å sleppe til andre;
    • andre omsyn måtte vike for kortsiktig avkastning;
    • den koselege gata måtte vike for store kontorbygg;
    • dagen måtte vike for natt
  3. ikkje handle eller vere i tråd med noko;
    unnlate å følgje opp eller ta tak i noko
    Døme
    • vike frå ansvaret sitt;
    • bli tvinga til å vike frå eigne prinsipp;
    • boka vik unna det verkelege spørsmålet
  4. ikkje kome i vegen for;
    stanse og vente på;
    jamfør vikeplikt
    Døme
    • ein må vike for ambulansen;
    • her må bilar vike for syklistar;
    • normalt skal ein vike for trafikk frå høgre;
    • motorbåtar skal vike for seilskuter
  5. gje etter for;
    bøye av
    Døme
    • vike for lova;
    • til slutt måtte ho vike av for presset;
    • eg vik ikkje ein millimeter

Faste uttrykk

  • på vikande front
    i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande;
    på defensiven

styresmann

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt stýrismaðr

Tyding og bruk

  1. person som styrer og rår;
  2. om eldre forhold: leiar på skip i leidang (1);

dynamisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld rørsle (1);
    som er i rørsle;
    som har drivande kraft (1, 1);
    motsett statisk
  2. som gjeld styrkegrader i musikk
    Døme
    • stykket er dynamisk og kraftfullt
  3. Døme
    • ein dynamisk leiar;
    • eit dynamisk arbeidsmiljø;
    • vere ung og dynamisk