Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
13 treff
Nynorskordboka
13
oppslagsord
lappe
lappa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lapp
(
1
I)
Tyding og bruk
setje lapp på
;
bøte
(1)
,
vøle
(
3
III
, 1)
,
reparere
Døme
lappe klede
;
sykkelslangen må lappast
;
vi lappa han i hop etter beste evne
Artikkelside
lapp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
leppr
Tyding og bruk
lite stykke av tøy, skinn
eller liknande
;
bot
(4)
Døme
sy på ein lapp på kneet
;
trøya var berre lapp i lapp
avrive eller tillaga papirstykke
;
etikett
(1)
,
merke
(
1
I
, 1)
Døme
notere på lause lappar
;
få med lapp heim frå skulen
som etterledd i ord som
fuskelapp
papirlapp
prislapp
pengesetel
Døme
koste eit par lappar
som etterledd i ord som
femtilapp
tusenlapp
i bunden form eintal:
førarkort
Døme
ta lappen
flik som heng ned
som etterledd i ord som
øyrelapp
innskjering på eit
blad
(1)
som ikkje går meir enn halvveges inn mot midtnerven
Døme
runde lappar med 15 tenner
lite jordstykke
som etterledd i ord som
åkerlapp
lita, tjukk pannekake
Døme
steikje lappar
Artikkelside
lapp
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
lappir
Tyding og bruk
utdatert og nedsetjande nemning for
same
(
1
I)
Artikkelside
laus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lauss
;
same opphav som
tysk
los
Tyding og bruk
som ikkje er bunden
eller
festa til noko
;
som har losna
eller
kan løysast lett
Døme
rive seg laus
;
hunden er laus
;
ein sofa med lause puter
;
sjuåringen har fleire lause tenner
;
sleppe laus hestane
brukt som adverb:
ha håret laust
;
latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile
;
i enkelte delar
Døme
lause delar av huset kan ramle ned
;
skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt
eller
tett
;
porøs, grisen, lite solid
Døme
ein laus knute
;
laus grus
;
ein laus deig
;
eit laust handtrykk
brukt som adverb:
eit laust vove stoff
som ikkje er grundig
;
upåliteleg
Døme
eit laust overslag
;
laust snakk
;
lause rykte
;
ei lausare tilknyting
utan forpliktingar
Døme
vere laus og ledig
;
eit laust kjærleiksforhold
uhindra
,
ustyrleg
Døme
det gjekk på helsa laus
Faste uttrykk
bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus/laust
ta til med dundrande lyd
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
ta fatt på
gjere åtak på nokon
gå laus på
gjere åtak på
dei gjekk laus på ein parkert bil
byrje med
;
ta fatt på
skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
fritt ut i lufta
ho såg ut i lause lufta
;
han slo i lause lufta med paraplyen
utan tilknyting til noko
påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg
Artikkelside
spissløn
,
spisslønn
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stort
lønetre
med lysegrøne blad med spisse
lappar
(
1
I)
;
Acer platanoides
Artikkelside
lappa
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lappe
Tyding og bruk
full av
lappar
(
1
I)
;
bøtt
Døme
ei lappa bukse
Artikkelside
lappeteppe
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lapp
(
1
I)
i tydinga ‘lite stykke av noko’
Tyding og bruk
teppe sett saman av lappar i ulike fargar
Døme
eit lappeteppe laga av stoffrestar
i overført tyding: noko som er sett saman av delar som er ganske ulike
Døme
byen er eit lappeteppe av ulike kulturar
;
rapporten er eit lappeteppe av ulike innspel
Artikkelside
lappete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med mange
lappar
(
1
I)
Døme
bukspyttkjertelen er
lappete
Artikkelside
lappa
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lapp
(
1
I)
i tydinga ‘bladplate’
Tyding og bruk
i
botanikk
, om blad: med
lappar
(
1
I)
brukt som etterledd i
samansetningar
: med slike
eller
så mange
lappar
(
1
I)
som førsteleddet nemner
i ord som
femlappa
handlappa
Artikkelside
lappeteknikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
patchwork
‘lappverk, lappeteppe’
Tyding og bruk
handarbeidsteknikk der ein syr saman lappar av stoffrestar til teppe eller andre produkt
Døme
hobbyen hennar er lappeteknikk
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100