Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

langsmed

preposisjon

Opphav

av langs

Tyding og bruk

framover på sida eller kanten av
Døme
  • ro langsmed stranda
Artikkelside

oppetter

preposisjon

Tyding og bruk

opp langsmed, bortover eller gjennom;
oppover
Døme
  • klatre oppetter fjellveggen;
  • gå oppetter dalen
  • brukt som adverb
    • termometersøyla kraup oppetter
Artikkelside

mede 1, méde 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med mede (2

Tyding og bruk

tømrarreiskap med todelt jernklo til å merkje opp meddrag (1) langsmed stokkar som skal fellast saman
Artikkelside

lei 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt leið; av lide (1

Tyding og bruk

  1. farvatn langsmed kysten eller inn til ei hamn
  2. Døme
    • det høyrdest lang lei;
    • sjå dårleg på lang lei
  3. Døme
    • ta ei anna lei;
    • gå i same lei;
    • gå i motsett lei;
    • kva lei ein ser saka frå;
    • endre samfunnet i sosialistisk lei;
    • prisen er 250 kr eller noko i den lei

Faste uttrykk

  • bere av leia med
    gå gale, for vidt for nokon
  • indre leia
  • langt av lei
    langt borte frå ein stad;
    avsides
    • dei budde langt av lei
  • ytre leia
    utanskjers
    • fare ytre leia
Artikkelside

jordvoll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

voll av jord og stein som skjerming langsmed ein veg, ei elv eller liknande
Artikkelside

innmed

preposisjon

Tyding og bruk

inne ved, nær ved, attmed;
langsmed
Døme
  • ballen ligg innmed veggen;
  • dei stod innmed han;
  • han gjekk innmed bekken;
  • innmed norskekysten går Norskerenna
Artikkelside

slepelys, slepeljos

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

(sterkt) lys langsmed flate;
Døme
  • ujamn sparkling ser ein lett om ein bruker slepelys
Artikkelside

vasspytt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • trakke i vasspyttane langsmed vegen
Artikkelside

sno 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

samanheng med snuse

Tyding og bruk

  1. kaldt, bitande vinddrag
    Døme
    • det var ei isande sno langsmed elva
  2. lukt, tev av noko
    Døme
    • bikkja fekk snoa på haren
Artikkelside

etter 2

preposisjon

Opphav

norrønt eptir, eftir

Tyding og bruk

  1. seinare enn;
    ved utgangen eller fullføringa av
    Døme
    • etter jul;
    • ete middag rett etter jobb;
    • eg er ledig etter klokka fem;
    • etter eit år;
    • etter mykje strev
    • brukt som adverb
      • året etter;
      • dei reiste heim ei stund etter
  2. brukt for å vise at noko er lenger vekke eller ligg bakanfor noko anna;
    bak;
    Døme
    • ho følgde etter meg;
    • stille opp elevane etter kvarandre
    • brukt som adverb
      • sakke etter
  3. brukt for å vise at ei handling er ein konsekvens av ei tidlegare hending;
    som følgje av
    Døme
    • tørke opp etter uhellet;
    • rydde etter måltidet;
    • vaske hendene etter dobesøket;
    • låse døra etter seg;
    • vere sliten etter reisa;
    • skadane etter ulykka
  4. med grunnlag eller utgangspunkt i;
    i samsvar med;
    i høve til
    Døme
    • etter ordre frå sjefen;
    • etter reglane;
    • spele etter notar;
    • teikne etter minnet;
    • herme etter nokon;
    • spille etter tur;
    • etter beste evne;
    • dømme etter utsjånaden;
    • betale etter vekt;
    • vere stor etter alderen
  5. i same retning som;
    Døme
    • fare etter elva;
    • fram etter vegen
  6. brukt i uttrykk for målretta handling for å få tak i eller oppnå noko
    Døme
    • springe etter ein;
    • gripe etter boka;
    • rope etter ein;
    • leite etter orda;
    • gå etter ved;
    • skrive heim etter pengar;
    • jakte etter rein;
    • vere ute etter å vinne;
    • vere grådig etter pengar;
    • politiet er etter meg
    • brukt som adverb
      • tenkje nøye etter
  7. som kjem frå eller har opphav i
    Døme
    • finne spor etter hare;
    • arve pengar etter far sin;
    • enka etter bror min
  8. brukt for å indikere ei ubroten rekke;
    i tillegg til
    Døme
    • dag etter dag;
    • mil etter mil;
    • den eine etter den andre;
    • ho sprang runde etter runde
  9. ved å halde i;
    ved hjelp av
    Døme
    • bere bytta etter hanken;
    • henge etter hendene
  10. brukt som adverb: på nytt;
    så det blir fullt, heilt eller fullstendig (igjen)
    Døme
    • jamne etter;
    • fylle etter med bensin på bilen
  11. brukt som adverb: att, igjen, til overs
    Døme
    • det vart mykje etter;
    • gløyme noko etter
  12. som adverb: hen
    Døme
    • kor skal du etter?
    • kor er han etter?

Faste uttrykk

  • etter måten
    forholdsvis
    • dei oppnådde eit etter måten dårleg resultat;
    • det regna etter måten kraftig
  • gje etter
    ettergje;
    om underlag: svikte;
    om person: bøye seg, vike
    • dei gav etter (el. ettergav) gjelda;
    • planken gav etter;
    • vi må gi etter for overmakta
  • litt etter litt
    noko om senn
  • ta etter
    herme etter;
    etterlikne, kopiere
Artikkelside