Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
6
oppslagsord
lærepenge
,
lærepeng
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘løn, avgift ein betaler for opplæring’
Tyding og bruk
tap
eller
skade som ein kan ta lærdom av
;
åtvaring
Døme
få seg ein lærepenge
;
det vart ein dyr
lærepenge
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside
lekse
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
lektie
Tyding og bruk
heimearbeid for skuleelevar
Døme
ha mykje lekser
;
gjere leksene
;
lese lekser
;
bli høyrd i leksa
i overført tyding: røynsle, lærepenge
Døme
spelarane har lært ei lekse
;
finansmarknaden måtte lære ei lekse
lang ramse
;
noko som stadig blir teke opp att
Døme
han kom med ei lang lekse til svar
;
det er den gamle leksa
rekkjefølgje, samanheng
Døme
kome langt uti leksa
Faste uttrykk
kunne leksa si
vere godt førebudd
Artikkelside
brenne fingrane
Tyding og bruk
få seg ein lærepenge
;
Sjå:
brenne
,
finger
Artikkelside
dyr
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýrr
Tyding og bruk
som kostar mykje
;
med høgt prisnivå
;
kostesam
Døme
ei dyr reise
;
handle i ein dyr butikk
;
ha eit dyrt lån
;
det blir dyrare å fly
;
eit dyrt land å bu i
;
ha dyre vanar
;
bilen er dyr i drift
som kostar ein mykje slit, liding eller liknande
Døme
det vart ein dyr lærepenge for meg
brukt som adverb
bøte dyrt for noko
;
han måtte betale dyrt for feilen
som det finst lite av
;
dyrebar
Døme
dyre dropar
;
ho har mange dyre minne om mora
heilag
Døme
Guds dyre ord
brukt som adverb
love dyrt og heilagt
Faste uttrykk
no er gode råd dyre
no er det vanskeleg å vite korleis ein skal greie seg
selje seg dyrt
kjempe innbite (mot ei overmakt)
bortelaget selde seg dyrt
Artikkelside
finger
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fingr
;
truleg
samanheng
med
fem
Tyding og bruk
kvar av dei fem rørlege lemene på handa
Døme
fryse på fingrane
;
knipse med fingrane
del for
finger
(1)
på vott
eller
vante
Døme
strikk fingeren ferdig og fell av
Faste uttrykk
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
få fingrane i
få tak i
få ut fingeren
kome i gang
;
få opp farten
ha ein finger med i spelet
vere med, verke inn
ha grøne fingrar
vere flink med plantestell
ha lange fingrar
vere tjuvaktig
halde fingrane av fatet
halde seg unna
ikkje leggje fingrane imellom
ikkje vere nådig
dei legg ikkje fingrane imellom i rapporten
ikkje lyfte ein finger
halde seg heilt passiv
partiet vil ikkje lyfte ein finger for den saka
krysse fingrane for
ynskje hell for
kunne på fingrane
meistre på rams
;
kunne utanåt
setje fingeren på
peike på, stanse ved (for å kritisere)
her var det lite å setje fingeren på
sjå gjennom fingrane med
la passere (ustraffa)
stikke fingeren i jorda og lukte kvar ein er
finne ut kva stode ein er i, og handle etter det
telje på fingrane
telje ved hjelp av fingrane
vege att og fram, vere uviss
vise fingeren
stikke langfingeren i vêret (som teikn på vanvørdnad eller sinne)
Artikkelside