Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

merittere

merittera

verb

Tyding og bruk

gjere seg fortent, kvalifisere seg
Døme
  • yrkespraksis er meritterande når ein søkjer ny stilling
  • brukt som adjektiv
    • ein meritterande siger
Artikkelside

dugeleggjere, dugleggjere

dugeleggjera, dugleggjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Faste uttrykk

  • dugeleggjere seg
    gjere seg skikka til eit arbeid eller liknande; kvalifisere seg
Artikkelside

mønstringsrenn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

renn (2) der ein kan kvalifisere seg til å ta del i konkurransar på høgare nivå
Døme
  • rennet er mønstringsrenn for junior-NM
Artikkelside

kvalifisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å kvalifisere (1) seg
    Døme
    • kvalifisering for arbeid i skulen
  2. Døme
    • spele i kvalifiseringa mot Spania
Artikkelside

kvalifisere

kvalifisera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin qualis ‘korleis’ og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

  1. gjere eigna til ei viss oppgåve;
    skaffe dei nødvendige føresetnadene;
    jamfør kvalifisert
    Døme
    • kvalifisere seg til eit yrke
    • brukt som adjektiv
      • kvalifiserande tiltak som får folk i arbeid
  2. i idrett: oppnå rett til å gå vidare i ein konkurranse
    Døme
    • kvalifisere seg til finalen
    • brukt som adjektiv
      • tredje kvalifiserande runde i meisterligaen
Artikkelside

dugeleggjere seg

Tyding og bruk

gjere seg skikka til eit arbeid eller liknande; kvalifisere seg;
Artikkelside

habilitere seg

Tyding og bruk

syne seg dugande til noko;
kvalifisere seg til ei stilling;
Artikkelside

habilitere

habilitera

verb

Opphav

av mellomalderlatin habilitare; av latin habilis

Tyding og bruk

gjere skikka;

Faste uttrykk

  • habilitere seg
    syne seg dugande til noko;
    kvalifisere seg til ei stilling
Artikkelside

delfinale

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

runde (1, 2) i ein konkurranse der ein kan kvalifisere seg til finalen
Døme
  • spele i delfinalen
Artikkelside

finale

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

  2. i musikk: sluttsats i eit musikkverk i sonateform;
    sluttscene i akt av opera;
    til skilnad frå ouverture (1)
  3. avsluttande kamp i ein meisterskap;
    Døme
    • kvalifisere seg til finalen

Faste uttrykk

  • punktum finale
    brukt for å markere at noko er ugjenkalleleg slutt
Artikkelside