Avansert søk

216 treff

Nynorskordboka 216 oppslagsord

kunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk , opphavleg ‘det å kunne’

Tyding og bruk

  1. oppøvd evne;
    Døme
    • kunsten å gå på ski;
    • gjere kunstar på hesteryggen;
    • magiske kunstar
  2. uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
    Døme
    • kunst og kultur;
    • norsk kunst;
    • ofre seg for kunsten
  3. produkt av kunstnarleg verksemd;
    Døme
    • ho har mykje kunst på veggene
  4. Døme
    • bruke alle slags kunstar for å kome unna
  5. brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt;
    til skilnad frå naturprodukt

Faste uttrykk

  • dei frie kunstane
    kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndanning
  • det er ingen kunst
    det er ikkje eit problem;
    det er ikkje vanskeleg
    • det er ingen kunst å lage gode vaflar;
    • å stå på ski er ingen kunst;
    • å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig

ærespris

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pris utdelt som særleg ærefull påskjøning for framifrå prestasjonar i vitskap, kunst, idrett eller liknande;
Døme
  • få ein ærespris av kommunen

æresløn, æreslønn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

løn gjeven til ein person som påskjøning for ein særleg innsats innan kunst og kultur
Døme
  • forfattaren har fått Statens æresløn dei siste åra

ytringsform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. form som noko står fram i eller viser seg i
    Døme
    • sjukdomen har ulike ytringsformer
  2. form som ein bruker for å uttrykkje seg
    Døme
    • bruke kunst som ytringsform;
    • ei religiøs ytringsform

vele 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vél ‘kunst, list’

Tyding og bruk

teoretisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå gresk

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller byggjer på abstrakte tankar og vurderingar;
    til skilnad frå praktisk (1)
    Døme
    • eit reint teoretisk omgrep;
    • finne ei teoretisk forklaring
  2. som gjeld teorien i eit fag, ein kunst eller ein vitskap
    Døme
    • teoretisk fysikk;
    • ha både teoretisk og praktisk røynsle
  3. som er usannsynleg, men mogleg;
    Døme
    • teoretisk kunne det vel la seg gjere;
    • vona om å finne dei var no reint teoretisk

romanisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (ytterleggåande) katolisisme;
    pavelege grunnsetningar
  2. romansk stil innanfor til dømes kunst
  3. romansk språkdrag i eit ikkje-romansk språk;

presiøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør pretiosa

Tyding og bruk

Døme
  • presiøs kunst

stilretning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tendens i stil (4), til dømes innanfor kunst eller arkitektur;
jamfør retning (3)
Døme
  • den nordiske stilretninga kom på moten att

øving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å øve eller øve opp;
    Døme
    • øving gjer meister
  2. det å meistre eit fag, ein kunst eller ein dugleik (fordi ein har øvd opp evna og halde ho ved like);
    Døme
    • det skulle øving til dette;
    • ha øving i noko
  3. handling, prøve, omgang eller forsøk (i ei samanhengande rekkje) utført for å oppnå større dugleik
    Døme
    • øvingar i symjing;
    • skriftlege øvingar på skulen;
    • dei hadde berre 14 dagars øving
  4. organisert verksemd der mannskap eller personale øver for å få rutine i å samarbeide om ein større operasjon
    Døme
    • kalle inn hæren til øvingar
  5. i idrett: særskild distanse, teknikk eller disiplin som ein konkurrerer i innanfor ein idrett
    Døme
    • alpine øvingar;
    • første øving var 110 m hekk