Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

verb

latinsk nylaging, av culmen ‘topp’

nå høgdepunktet i eit forløp eller ei utvikling

Sjå: toppe

stikke opp;
lage topp
Døme
- skybankane toppar seg;
- snøen toppa seg utfor vindauget
nå eit høgdepunkt;
kulminere
Døme
- dramaet toppa seg i eit mord;
- handelen toppar seg i desember;
- kaoset toppa seg da statsministeren gjorde eit kuppforsøk

verb

ha den høgaste eller beste rangeringa
Døme
- Viking toppar i første divisjon;
- oktober toppar når det gjeld trafikkulykker;
- våren toppar lista over årstider nordmenn likar best
overgå, slå (2, 3);
vere betre enn
Døme
- denne bragda blir vanskeleg å toppe
lage ein topp på;
leggje øvst
Døme
- topp gjerne salaten med valnøtter;
- pizzaen var toppa med fleire typar ost
lage eller utvikle topp eller aks
Døme
- treet toppar dårleg;
- knip av dei øvste skota slik at planta toppar seg betre
fjerne eller hogge toppen av
Døme
- toppe eit tre

toppe forma
arbeide for å få den beste fysiske forma;
få ein formtopp
toppe laget
setje inn dei beste
toppe seg
- stikke opp;
  lage topp
  skybankane toppar seg;
  snøen toppa seg utfor vindauget
- nå eit høgdepunkt;
  kulminere
  dramaet toppa seg i eit mord;
  handelen toppar seg i desember;
  kaoset toppa seg da statsministeren gjorde eit kuppforsøk

substantiv hankjønn

høgdepunkt i eit forløp eller ei utvikling;
kulminering (1)
Døme
- det var kulminasjonen av mange års hardt arbeid
høgaste eller lågaste punktet på bana til ein himmellekam;
kulminering (2)