Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
14
oppslagsord
kubbe
2
II
kubba
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
kappe av i
kubbar
(
1
I)
Artikkelside
kubbe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
kubbi
i
samansetningar
,
samanheng
med
kuv
;
opphavleg ‘noko rundt
eller
kvelvt’
Tyding og bruk
kort ukløyvd stykke av ei trestamme
;
kabbe
(
1
I
, 1)
Døme
sage kubbar
Artikkelside
kubben
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
kort og tjukk
;
butt
(
3
III)
,
rundvoren
;
kubbete
Artikkelside
kult
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kalv
Tyding og bruk
knust stein mellom 8 og 20 cm som blir brukt til veganlegg, støyp og liknande
rundt, kraftig dyr eller menneske
Døme
han har vorte ein retteleg kult
;
auren var ein fin kult på halvkiloen
liten stokk eller pinne
;
kubbe
(
1
I)
;
jamfør
rorkult
rund bergtopp,
koll
(
1
I
, 2)
Artikkelside
knubb
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
knubbe
Tyding og bruk
stokkende som stikk utom laftevegg
;
klamp
;
kubbe
(
1
I)
;
stabbe
(
1
I
, 1)
Artikkelside
kabbe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
kafli
‘kavl, rundt trestykke’
Tyding og bruk
kubbe
(
1
I)
,
kabb
i segling: lita
blokk
(5)
med tau for å halde seglet inn til masta
Artikkelside
kabb
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kubbe
(
1
I)
,
kabbe
(
1
I
, 1)
Artikkelside
hun
1
I
,
hon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
húnn
‘kubbe, terning’
Tyding og bruk
ytste bord som er skore av ein tømmerstokk, og som derfor er rundt på eine sida
;
bakhun
Artikkelside
kløyve
kløyva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kljúfa
Tyding og bruk
sprengje med kile, øks eller liknande
Døme
kløyve ved
;
kløyve ein kubbe i småbitar
stykke opp i fleire delar
;
skilje
(
2
II)
,
dele
(
2
II)
Døme
fjordane kløyver landet
;
øya ligg midt i elva og kløyver henne
brukt som adjektiv
kløyvd tunge
i kjemi: spalte, bryte ned
Døme
gjærsoppen kløyver røyrsukker til druesukker
i
overført tyding
: skape
splitting
(2)
Døme
valet kløyver bygda
Faste uttrykk
kløyvd infinitiv
mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på
-a
eller
-e
avhengig av om ordet er eit
jamvektsord
eller eit
overvektsord
i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie
‘å sova’
, men
‘å skrive’
Artikkelside
drubbe
drubba
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
norrønt
drumbr
‘kubbe’
Tyding og bruk
slå hardt
eller
tungt,
drabbe
(
1
I)
Døme
drubbe til ein
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100