Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

krumme

krumma

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

gjere krum;
bøye i boge
Døme
  • krumme ryggen mot uvêret

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen

nokk, nokke

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ’noko som er krumma’; i tydinga ‘jernkrok’ jamfør islandsk hnokki

Tyding og bruk

  1. ytste ende av ein rundholt, til dømes ei rå eller ein bom
  2. liten jernkrok på snelle (1, 1) på ein rokk

konveks

adjektiv

Opphav

frå latin , opphavleg ‘bøygd saman (i endane)'

Tyding og bruk

krumma utover;
motsett konkav
Døme
  • ei konveks linse

krank 2

adjektiv

Opphav

norrønt krankr; frå lågtysk ‘krumma’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kranke tider
  2. Døme
    • kjenne seg krank

Faste uttrykk

  • utan blank og innan krank
    om folk: ikkje så fin innvendig som utvendig

krumming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å krumme eller bli krumma
    Døme
    • finne årsaka til krumminga
  2. noko som er bøygd;
    Døme
    • få ei krumming i ryggen

krugg 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med kruk

Tyding og bruk

  1. øvste del av ryggen;
    krumma rygg;
  2. person med krokete rygg

konkav

adjektiv

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

krumma innover;
innhol (2), skålforma;
motsett konveks
Døme
  • ei konkav linse