Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

krengje, krenge

krengja, krenga

verb

Opphav

av lågtysk krengen; samanheng med krank (2

Tyding og bruk

  1. halle til sida
    Døme
    • båten krengde sterkt etter grunnstøytinga;
    • bilen krengjer litt i svingane
  2. snu, vende;
    vri;
    Døme
    • krengje foten mellom to steinar

krenging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å krengje
    Døme
    • redusere krenging i svingar
  2. Døme
    • eit skip som toler 40 til 60 graders krenging

krengjetog, krengetog

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tog med vogner der karosseriet blir skråstilt i kurver slik at ein kan halde høgare fart;
jamfør krengje (1)