Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
104 treff
Nynorskordboka
104
oppslagsord
korte
korta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere kortare, stuttare
;
stytte (av)
Døme
korte av taumen
i
matematikk
, i brøkrekning:
forenkle
,
redusere
Faste uttrykk
korte av på
minke
korte av på vederlaget
korte tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
Artikkelside
kort
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
kortr
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
curtus
‘avstytt’
Tyding og bruk
som er liten i utstrekning, ikkje lang
;
stutt
(1)
Døme
eit kort vegstykke
;
ei kort bukse
;
gjere kortare
med små mellomrom, i snøgt tempo
Døme
ha kort pust
om framstilling, stil: i eller med få ord
Døme
ei kort melding
ikkje seig
eller
smidig
Døme
deigen vart så kort
om svar:
stuss
(
4
IV)
;
stutt
(2)
,
avvisande
Døme
svare kort
Faste uttrykk
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gjere kort prosess
straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart
;
handle raskt
;
ikkje vente med å utføre
kome til kort
ikkje strekkje til
;
mislykkast
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
trekkje det kortaste strået
tape
(
2
II
, 2)
Artikkelside
strandsnipe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten vadefugl med kort hals og korte bein av
snipefamilien
;
Tringa hypoleucos
Artikkelside
trekk
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
trekkje
Tyding og bruk
det å trekkje eller føre noko i ei eller anna retning
Døme
trekket i motoren
som etterledd i ord som
firhjulstrekk
framhjulstrekk
det at dyr, fuglar
eller
insekt flyttar seg til nye eller andre stader i flokk
;
jamfør
trekkfugl
Døme
eit trekk av gås
som etterledd i ord som
fugletrekk
grågåstrekk
gåsetrekk
noko som dreg eller haler noko framover
Døme
trekket var ute av drift
som etterledd i ord som
skitrekk
val eller handling til eiga føremon
;
manøver
(4)
Døme
vente på neste trekk frå motparten
;
finne eit lurt trekk
;
gjere eit vinnande trekk på sjakkbrettet
som etterledd i ord som
mottrekk
sjakktrekk
noko som kjenneteiknar noko
;
drag
(8)
,
eigenskap
(1)
Døme
eit karakteristisk trekk ved nokon
;
eit ansikt med reine trekk
;
eit viktig trekk ved utviklinga
;
spreidde trekk frå kulturlivet
som etterledd i ord som
ansiktstrekk
hovudtrekk
namnetrekk
språktrekk
særtrekk
måte å leggje fram noko på
Døme
skildre noko i grove trekk
;
eg kan berre historia i korte trekk
det å trekkje frå
eller
setje ned
;
frådrag
Døme
få trekk i løna
;
skihopparen fekk trekk for stygt nedslag
som etterledd i ord som
forskotstrekk
lønstrekk
skattetrekk
tabelltrekk
stoff som dekkjer og vernar
;
overdrag
,
var
(
1
I)
Døme
setje nytt trekk på sofaen
;
miste trekket på paraplyen
som etterledd i ord som
dynetrekk
putetrekk
varetrekk
Artikkelside
smålema
,
smålemma
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har korte lemer
Artikkelside
gris
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gríss
Tyding og bruk
husdyr av
svinefamilien
med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne
;
tamsvin
Døme
halde gris og sau
;
slakte grisen til jul
;
feit som ein gris
ureinsleg eller slurven person
Døme
ikkje søl slik, din gris!
uanstendig eller umoralsk person
Døme
ein gammal gris
kortspel for barn
Døme
skal vi spele gris?
Faste uttrykk
alt går i grisen
uttrykk for ikkje å vere kresen
fy til grisen
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til grisen, så kjedeleg det er!
hyle/skrike som ein stukken gris
skrike høgt og skjerande, særleg av smerte
ikkje likne grisen
vere uakseptabel eller forkasteleg
;
vere dårleg eller meiningslaus
dette liknar ikkje grisen!
pynte/sminke grisen
framstille noko betre enn det er
;
pynte/sminke brura
,
pynte/sminke liket
politikarane forsøkjer å pynte grisen for å overtyde veljarane
;
asfalteringa vart gjord for å sminke grisen
Artikkelside
tekst-tv
,
tekst-TV
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: system knytt til tv-kanal for kringkasting av korte nyheiter og oversikter, og for tilgang til tenester som
teksting
(1)
av tv-program
Døme
lese nyheitene på tekst-tv
Artikkelside
trebein
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bein
(
1
I
, 5)
av
tre
(
1
I
, 2)
Døme
ein sofa med korte trebein
om eldre forhold: beinprotese av tre
;
trefot
(
1
I
, 1)
Artikkelside
stampesjø
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stampe
(
2
II)
Tyding og bruk
krapp sjø med korte bølgjer tett på kvarandre rett mot framstamnen på eit
fartøy
som gjør det vanskelegare å segle
;
jamfør
stå i stampe
i
overført tyding
: motgang, vanskelege tider
Døme
regjeringa slit i stampesjø
Artikkelside
stadig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǫðugr
‘som står fast’
;
av
sta
Tyding og bruk
ikkje skiftande
;
fast, jamn,
stendig
stø
(
3
III
, 1)
Døme
vêret har vore stadig i haust
;
ein stadig og påliteleg arbeidskar
vanleg
(1)
;
hyppig, ofte
Døme
vere ein stadig gjest i teateret
;
bli seinka av stadige avbrot
som ikkje endrar seg
;
konstant, vedhaldande
Døme
gå i ein stadig gledesrus
brukt som
adverb
: med korte mellomrom
;
jamt, regelbunde
Døme
han kjem stadig på besøk
;
det skjer stadig ulykker
Faste uttrykk
stadig vekk
jamnleg, ofte
ho er stadig vekk å høyre på radioen
;
det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
framleis, enno
eg hang ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
støtt og stadig
heile tida
;
jamnleg, ofte
han er støtt og stadig på stadion
Artikkelside
1
2
3
…
11
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100