Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
97 treff
Nynorskordboka
97
oppslagsord
korte
korta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere kortare, stuttare
;
stytte (av)
Døme
korte av taumen
i
matematikk
, i brøkrekning:
forenkle
,
redusere
Faste uttrykk
korte av på
minke
korte av på vederlaget
korte tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
Artikkelside
kort
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
kortr
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
curtus
‘avstytt’
Tyding og bruk
som er liten i utstrekning, ikkje lang
;
stutt
(1)
Døme
eit kort vegstykke
;
ei kort bukse
;
gjere kortare
med små mellomrom, i snøgt tempo
Døme
ha kort pust
om framstilling, stil: i eller med få ord
Døme
ei kort melding
ikkje seig
eller
smidig
Døme
deigen vart så kort
om svar:
stuss
(
4
IV)
;
stutt
(2)
,
avvisande
Døme
svare kort
Faste uttrykk
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gjere kort prosess
straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart
;
handle raskt
;
ikkje vente med å utføre
kome til kort
ikkje strekkje til
;
mislykkast
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
trekkje det kortaste strået
tape
(
2
II
, 2)
Artikkelside
tempotrening
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
trening over korte distansar i høgt tempo
Artikkelside
virvel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvifill
,
same opphav som
kvervel
Tyding og bruk
kvart av dei korte, ringforma beina i ryggrada
;
tòle
Artikkelside
tid
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tíð
Tyding og bruk
det som følgjer suksessivt etter kvarandre
;
fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
Døme
tida går
;
det var som om tida stod still
;
tida fell lang
;
korte, fordrive tida
;
det går over med tida
–
etter kvart
tidsrekning
Døme
austeuropeisk tid
òg i sms som
soltid
del av døgnet
Døme
i morgon på desse tider
òg i sms som
dagtid
nattetid
tidspunkt
,
augeblink
Døme
på same tid
–
i same augeblink, samtidig
;
alt til si tid
;
dette er ikkje tida for å krangle
;
det er tid for oss å gå
;
i rette tid
;
tida er inne
;
mi tid skal kome
;
før tida
–
før det er normalt el. rimeleg
tidsrom, stund (som noko varer)
Døme
ha fri, vente ein times tid
;
det tek kort tid, tek si tid
;
det er lang tid sidan
;
bli avbroten heile tida
–
støtt, ofte
;
ho er her heile tida
–
utan avbrot
;
ha tid på seg, på noko
;
ha tida for seg
;
ha dårleg, lita, god tid
;
vi har inga tid å kaste bort
;
få, ha tid til
;
sjå, ta seg tid til noko(n)
;
gje, ta seg god tid
–
ta det med ro
;
kaste bort, spille tida
;
gje nokon tid til å bli ferdig
;
få tid på seg
;
det er stutt tid att
;
vinne tid
;
nytte, trekkje ut tida
;
enno er det tid
;
tid er pengar
;
på lang(e) tid(er)
–
på lenge
;
vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
òg i sms som
arbeidstid
kontortid
målt tidsrom (som noko varer)
Døme
ta tida på noko(n)
;
ei god, sterk tid på 1500 m
;
fløyta gjekk for full tid
òg i sms som
speletid
vinnartid
tidsalder
,
periode
,
epoke
Døme
dei eldste tider
;
frå alders tid
;
i gamle tider
;
opp, ned gjennom tidene
;
før i tida, i si tid
–
før i verda
;
i komande tider
;
tider skal kome
;
til, i dei siste tider
;
den tid, den sorg
;
tidene skiftar
;
på Kristi tid
;
i mi tid som formann
;
mi tid er over, forbi
;
(over)leve si tid
;
vere føre si tid
;
ingen veit (leve)tida si
;
slutte, gå mens tida er god
–
før det er for seint
;
det var tider det!
all, heile si tid
;
i tider som desse
;
vår teknifiserte tid
;
harde, tronge tider
;
du slette tid!
tida er mogen
;
følgje med i tida
;
tankar i tida
;
den viktigaste oppgåva for, i tida
;
det går mot betre, lysare tider
;
gode tider
–
konjunkturar
;
alle tiders (beste) sjanse
òg i sms som
dyrtid
gamletid
glanstid
velmaktstid
i
grammatikk
:
tempus
Døme
tidene av verbet
Faste uttrykk
alle tiders
svært bra
han er ein alle tiders mann
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
for tida
no om dagen
;
forkorta
f.t.
gå ut av tida
døy
i mi tid
da eg var ung
;
da eg var aktiv
dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
i tide
til rett tidspunkt
;
før det er for seint
vi kom fram i tide til middag
;
hugs å snu i tide
kva tid
når
kva tid er møtet?
eg vil gjerne vite kva tid du kjem
med tid og stunder
før eller seinare
på tide
på rett tidspunkt
;
det at eit tidspunkt er kome
det er på tide å gå
på høg tid
no var det sanneleg på tide at du kom heim
på ubestemt tid
i ein ikkje nærmare definert periode
;
til så lenge
vi har utsett reisa på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak
eller
hending
;
frist
betal kontingenten i rett tid
til alle tider
alltid
til alle tider på døgnet
støtt
til evig tid
utan å ta slutt
;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til tider
av og til
;
ein gong imellom
til tider er eg ganske frustrert
Artikkelside
svin
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
svín
;
samanheng
med
su
(
3
III)
Tyding og bruk
klauvdyr i
svinefamilien
med kraftig kropp og spist hovud med små auge og tryne
som etterledd i ord som
tamsvin
villsvin
vortesvin
husdyr av
svinefamilien
med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne
;
gris
(
1
I
, 1)
Døme
drive oppdrett av svin
kjøt av
svin
(2)
, nytta til mat
Døme
velje lyst kjøt, altså svin eller kylling
rå og omsynslaus skapning, særleg menneske
Døme
han slo meg, det svinet
;
vere eit svin til å ta seg betalt
;
det svinet av ei ku er i åkeren att
Faste uttrykk
full som eit svin
svært
full
(3)
ha svin på skogen
ha misgjerningar å løyne
kaste perler for svin
gje noko verdifullt til personar som ikkje kan verdsetje det
Artikkelside
støyt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steytr
Tyding og bruk
det å støyte
;
dunk
(
2
II)
,
puff
(
3
III)
,
slag
(
1
I)
,
trykk
(
3
III)
Døme
dolkestøyt
;
kulestøyt
;
samanstøyt
;
få ein støyt i hovudet
;
bilane braka saman i ein ofseleg støyt
(hard) påkjenning
brå kjensle av glede, redsle
og liknande
;
stikk
(
1
I
, 1)
Døme
kjenne ein støyt av glede
;
det gjekk ein støyt gjennom meg
kortvarig elektrisk straum
få støyt når ein skiftar lyspære
kast
,
tak
(
2
II)
Døme
stormstøyt
rykk
brystet heva seg i korte støytar
slurk alkohol, dram,
knert
(1)
Døme
ta seg ein god støyt
liten lêrlapp til bot
Døme
tåstøyt
skarp, knapp lyd
Døme
trompetstøyt
;
toget gav ein støyt i fløyta
øving i vektlyfting der vektstonga blir lyfta i to avdelingar
Faste uttrykk
gje støyten til
vere utløysande årsak til
;
gje startsignal til
stå for ein støyt
tole harde tak eller slag
ta støyten
ta på seg
eller
utsetje seg for noko plagsamt eller vanskeleg
Artikkelside
stytte
2
II
stytta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stytta
Tyding og bruk
gjere stuttare
;
korte
(1)
Døme
buksa er for sid, du lyt
stytte
henne
;
stytte
tida
Faste uttrykk
stytte av
minke på
;
forkorte
stytte av stokkane
Artikkelside
stry
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
strý
Tyding og bruk
korte og grove trevlar av hamp eller lin
;
jamfør
dyttestry
Døme
stry som låg att etter spinninga
Faste uttrykk
lure/narre nokon opp i stry
lure nokon grundig (så hen får vanskar)
kommunen lurer innbyggjarane opp i stry
;
den tiltalte hevda han var narra opp i stry
Artikkelside
okkultere
okkultera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
okkult
Tyding og bruk
om himmellekam: skyggje for ein annan
himmellekam
Døme
månen kan okkultere ei stjerne
Faste uttrykk
okkulterande fyr
fyr med jamn lysstyrke, avbroten av korte, mørklagde bolkar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100