Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

korrumpere

korrumpera

verb

Opphav

frå latin ‘skjemme ut’, av con- og rumpere ‘bryte’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. øydeleggje moralsk;
    Døme
    • korrumpere seg;
    • makt korrumperer
  2. Døme
    • teksta er korrumpert
Artikkelside

korrupsjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør korrumpere

Tyding og bruk

det å gje eller ta mot eit tilbod om urimeleg føremon knytt til stilling, ombod eller oppdrag;
det å mute (3 eller ta imot muting (1, 2)
Artikkelside

demoralisere

demoralisera

verb

Uttale

demoraliseˊre eller  deˊmoralisere

Opphav

av fransk de- og morale ‘moral’; jamfør de-

Tyding og bruk

  1. øydeleggje eller svekkje moralsk;
    Døme
    • det politiske systemet var demoralisert
    • brukt som adjektiv
      • demoraliserte leiarar;
      • nedgangstida verka demoraliserande på folk
  2. svekkje motivasjonen;
    Døme
    • laget vart demoralisert av alle måla til motstandarane
Artikkelside