Avansert søk

Nynorskordboka 22 oppslagsord

kork 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; frå latin cortex ‘bork’

Tyding og bruk

ytre del av bork på tre
glatt, mjuk bork hos visse søreuropeiske eikeslag
gjenstand av kork (1, 2)
Døme
- flyte som ein kork
kapsel eller propp til å tette (flaske)opningar med
Døme
- setje i korken på flaska
- - patentkork
  - skrukork

Faste uttrykk

lukte på korken
smake alkohol

kork 2

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

Døme

ein kork i trafikken;
det vart full kork ved utgangsdøra

korke

korka

verb

Tyding og bruk

setje kork (1, 4) i
Døme
- korke ei flaske
stoppe opp;
stengje (1), sperre (2, 1), tette (2, 1)
Døme
- korke alle utgangane

Faste uttrykk

korke seg
stoppe heilt opp
trafikken korkar seg

topp 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør topp (

Tyding og bruk

kork, lok, propp eller liknande på ei flaske

Døme

ho vreid toppa ut av flaska

korktavle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tavle av kork (, 2), brukt til å hengje opp ting på

korktapet

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

tapet med overflate av kork (, 2)

korksmak

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

smak av kork (, 2)

Døme

vinen har korksmak

korklag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lag (2) av kork (, 1)

sjampanjekork, champagnekork

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kork (, 4) til sjampanjeflaske

oppdregen

adjektiv

Opphav

av dra opp eller oppdra

Tyding og bruk

som er dregen opp
Døme
- oppdregne kjoleermar
som er streka eller trekt opp
Døme
- oppdregne grenser;
- ei oppdregen linje
om flaske med kork: opna
Døme
- oppdregne brusflasker
som nokon har lært opp til å te seg på ein viss måte;
oppdradd
Døme
- ho er strengt oppdregen;
- dei er dårleg oppdregne

Resultat per side: