Avansert søk

248 treff

Nynorskordboka 248 oppslagsord

kor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kórr, gjennom mellomalderlatin; frå gresk khoros ‘kordans’

Tyding og bruk

  1. gruppe som syng ein- eller fleirstemmig;
    Døme
    • syngje i kor;
    • eg er med i eit blanda kor
  2. gruppe av bakgrunnssongarar for ein vokalist
  3. i pop- og jazzmusikk: improvisert spel
    Døme
    • køyre kor
  4. flokk som seier noko samstundes
    Døme
    • skrike i kor;
    • dei protesterte i kor
  5. musikkstykke for kor (1, 1);
    Døme
    • alle song med på koret
  6. del av kyrkja der altaret står (og der kyrkjekoret ofte held til)
    Døme
    • presten står framme i koret
  7. i antikken: personar som laga framsyningar med song og dans;
    personar som medopplevde og kommenterte handlinga i eit drama med songen og dansen sin

kor 2

adverb

Opphav

norrønt hvar

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kor går det?
  2. i kva mon, utstrekning, grad eller liknande
    Døme
    • du veit ikkje kor eg har venta;
    • kor langt er det?
    • nei, kor stor du er vorten!
  3. Døme
    • kor skal du?
    • kor skal vi møtast?

Faste uttrykk

  • kor som er
    korleis det så går;
    i alle høve
    • dette skal vi gjennomføre kor som er
  • kor som helst
    likegyldig på kva for stad;
    overalt
    • eg kan falle i søvn kor som helst

kore

kora

verb

Tyding og bruk

  1. syngje i kor (1, 2)
    Døme
    • ho har kora for mange kjende artistar

hovud

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Tyding og bruk

  1. kroppsdel over eller framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
    Døme
    • få ein stein i hovudet;
    • ha vondt i hovudet;
    • han fall og slo seg i hovudet;
    • eit troll med tre hovud
  2. Døme
    • betale skatt per hovud;
    • viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
  3. Døme
    • ha hovudet fullt av planar;
    • dette er ikkje etter mitt hovud;
    • fordreie hovudet på nokon;
    • det er berre sport som står i hovudet på dei;
    • kunne noko i hovudet
  4. øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit hovud (1)
    Døme
    • ei pipe med utskore hovud

Faste uttrykk

  • bli raud i hovudet
  • bruke hovudet
    tenkje klokt
    • no må du bruke hovudet her
  • bry hovudet sitt med noko
    spekulere eller gruble på noko vanskeleg
    • dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
  • bøye hovudet
    syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
  • dreie hovudet rundt på
    gjere nokon forvirra;
    gjere nokon forelska i seg
  • fordreie hovudet på
    gjere nokon forelska i seg;
    gjere innbilsk
  • følgje sitt eige hovud
    ikkje bry seg om råd frå andre
  • få noko inn i hovudet på nokon
    få nokon til å forstå eller lære noko
    • læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gå på hovudet
    falle framover
  • gå til hovudet på
    • bli ør eller rusa
      • vinen gjekk rett til hovudet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gjekk til hovudet på henne
  • ha eit godt hovud
    vere intelligent
    • ho har eit godt hovud
  • ha/halde hovudet over vatnet
    greie seg så vidt
    • dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til;
    • det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
  • ha stort hovud og lite vit
    vere dum
  • ha tak over hovudet
    ha husrom
  • halde hovudet høgt
    vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • klø seg i hovudet
    syne teikn på rådville
    • klø seg i hovudet over situasjonen
  • krevje hovudet til nokon på eit fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta;
    krevje at nokon blir ofra som syndebukk
  • la hovuda rulle
    • avrette i mengd
    • nådelaust avsetje eller døme leiande personar
  • leggje hovudet i bløyt
    tenkje hardt
  • lyst hovud
    flink og intelligent person
    • han er det lyse hovudet i klassa
  • med hovudet i hendene
    initiativlaus;
    utan å gjere noko
  • med hovudet under armen
    utan å tenkje;
    ikkje bruke hovudet
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit
  • miste hovudet
    miste fatninga;
    bli rådvill
    • han mistar hovudet når han blir stressa
  • over hovudet på nokon
    • liggje på for høgt nivå for målgruppa
      • brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
    • ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
      • avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
  • rekne i hovudet
    rekne i tankane, utan nedskrivne tal
  • riste på hovudet
    syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
  • setje/stille saka på hovudet
    snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
    • dei nye opplysningane set saka på hovudet;
    • domen stilte saka på hovudet
  • setje seg noko i hovudet
    bestemme seg for å gjennomføre noko;
    få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
  • stange/renne hovudet mot veggen
    møte uovervinnelege hindringar
    • vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
    • dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
  • stikke hovuda saman
    leggje hemmelege planar eller liknande
  • stikke hovudet fram
    våge å vise seg eller hevde seg
    • ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
  • stikke hovudet i sanden
    ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
  • stå på hovudet
    • stå opp ned
    • vere endevend eller i vill uorden
      • vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
    • eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
  • vekse ein over hovudet
    vinne over ein;
    ta makta frå ein
    • alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet

rominnhald

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

storleik målt i rommål;
Døme
  • kor stort rominnhald har kjegla?

turnere

turnera

verb

Opphav

samanheng med tur (1 og turnus

Tyding og bruk

  1. vere med i turnering
  2. reise på turné
    Døme
    • gruppa turnerer i Nord-Noreg
  3. vende eller svare på ein replikk på ein viss elegant, snedig måte;
    forme ein replikk
    Døme
    • turnere replikken med stort vidd
  4. snu på eller meistre elegant
    Døme
    • turnere situasjonen
  5. husere, herje, bråke, bale
    Døme
    • det er fælt kor de turnerer

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten høg vekt;
    motsett lett (1)
    Døme
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er den tyngste av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen
  2. stor, massiv, tjukk;
    sterk
    Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tungt bevæpna;
    • tungt artilleri
  3. djup, sterk, kraftig
    Døme
    • tung rus
    • brukt som adverb:
      • sove tungt;
      • puste tungt
  4. tyngjande, trykkjande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han
  5. dorsk, daud, sliten
    Døme
    • vere tung i kroppen;
    • ho var så tung i hovudet
  6. treg til å fungere;
    sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • arbeidet går tungt;
    • gå med tunge steg;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tung musikk;
    • tungt fordøyeleg mat;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko
  7. som fører mykje strev med seg;
    slitsam, mødesam, stri
    Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad;
    • ei tung sorg;
    • fem tunge krigsår
    • brukt som adverb:
      • slite tungt
  8. som er prega av alvor (3);
    dyster, sorgsam, sturen, trist
    Døme
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns;
    • tung i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på nokon;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    vere vanskeleg å akseptere
    • ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
  • ha tungt for
    vere sein til å lære eller arbeide
    • guten har tungt for det;
    • ha tungt for å lære
  • med tungt hjarte
    motviljug
    • gjere noko med tungt hjarte
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung for brystet
    tungpusta
    • han kjende seg så tung for brystet
  • tung i sessen
    utan tiltakslyst;
    sein i vendinga;
    treg
  • tung olje
    olje som er etter måten tung og tungtflytande og har høgt kokepunkt;
    tungolje
  • tung sjø
    store, kraftige bølgjer
    • båten stampa i tung sjø
  • tung staving
    staving med sterkt trykk
  • tung å be
    treg å få til å gjere noko
    • han er så tung å be
  • tunge skyer
    skyer som inneheld mykje fukt
  • tungt narkotikum
    kraftig, narkotisk stoff
  • tungt språk
    omstendeleg, innfløkt og lite munnleg språk
  • tungt stoff
    • innhald, stoff som er vanskeleg å forstå
    • sterkt narkotikum

toms 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som måler ein tomme (1
    Døme
    • femtoms;
    • totoms
  2. brukt som etterledd i samansetningar der førstelekken seier kor mange tommar noko er

toleransegrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. grense for kor mykje ein toler av noko
  2. grense for det ein art eller organisme toler av variasjon av ein miljøfaktor
  3. mål for mengd av biocid som er tillaten i matvarer

tokke 3

tokka

verb

Opphav

norrønt þokka

Tyding og bruk

tenkje, tru, meine;
fastsetje
Døme
  • han tokkar sjølv kor mykje han skal gje