Avansert søk

19 treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

konklusjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør konkludere

Tyding og bruk

slutning som ein dreg ut av faktum;
oppsummering av innhaldet i ei utgreiing eller resultatet av ei drøfting;
samanfatning
Døme
  • kome fram til ein konklusjon

 3, so 1

konjunksjon

Tyding og bruk

innleier ei hovudsetning som uttrykkjer følgje, resultat eller konklusjon av det føregåande
Døme
  • han er bortreist, så han kan ikkje kome;
  • du er jo fødd her, så du kjenner vel alle?
  • det byrja å snø, så vi gjekk ikkje ut likevel

Faste uttrykk

  • så det så
    brukt for å seie at ein ikkje vil ha meir diskusjon
    • du kan ikkje bevise noko. Så det så!

motsett

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er stilt eller beveger seg direkte mot
    Døme
    • på den motsette sida av vegen;
    • gå i motsett retning
  2. heilt ulik;
    omvend
    Døme
    • kome til motsett konklusjon;
    • ha motsett effekt;
    • i motsett fall ringjer du;
    • + og – er motsette forteikn
    • brukt substantivisk
      • 'lys' er det motsette av 'mørk';
      • verknaden vart den stikk motsette av det dei venta

Faste uttrykk

  • motsette blad
    i botanikk: blad som sit to og to på kvar side av stengelen i same høgd

logikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av logos ‘ord, tanke, fornuft’

Tyding og bruk

  1. grein av filosofien som studerer prinsippa for følgjerett tenking
    Døme
    • studere logikk
  2. (evne til) klar, følgjerett tankegang
    Døme
    • det er ein brest i logikken i provføringa hans
  3. regelbunden samanheng
    Døme
    • den indre logikken i naturen

Faste uttrykk

  • formal logikk
    del av logikken som ligg nær matematikken og som undersøkjer gyldigheita til ein argumentasjon ut frå den reint formale samanhengen mellom ledda i argumentasjonen, til dømes mellom premissar og konklusjon

slutning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • i slutninga av juli
  2. konklusjon som byggjer på fleire utsegner eller premissar;
    det å slutte (8)
    Døme
    • ei logisk slutning;
    • dra ei slutning;
    • dei kom til den slutninga at arbeidet måtte vente

formal logikk

Tyding og bruk

del av logikken som ligg nær matematikken og som undersøkjer gyldigheita til ein argumentasjon ut frå den reint formale samanhengen mellom ledda i argumentasjonen, til dømes mellom premissar og konklusjon;
Sjå: logikk

 4, so 2

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål eller intensjon;
    med det føremål at;
    Døme
    • han tek på seg varme klede så han ikkje skal fryse;
    • ho løfta han opp så han kunne klappe sebraen
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, resultat eller konklusjon av det føregåande;
    med det resultatet at;
    Døme
    • ver varsam så du ikkje slår deg

metodekritikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å undersøkje kritisk korleis nokon kom fram til ein fagleg eller vitskapleg konklusjon
Døme
  • forskarane møtte til dels tøff metodekritikk

fasit

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘det utgjer’, av facere ‘gjere’

Tyding og bruk

  1. riktig svar på reknestykke
  2. bok eller del av tekst med svar på spørsmål eller oppgåver
    Døme
    • slå opp i fasiten
  3. Døme
    • fasiten etter møta må bli at …

bastant

adjektiv

Uttale

bastanˊt

Opphav

av italiensk bastare; jamfør basta

Tyding og bruk

  1. litt for kraftig;
    Døme
    • listene kring vindauga var litt for bastante
  2. Døme
    • ha bastante meiningar;
    • kome fram til ein bastant konklusjon;
    • seie eit bastant nei til strategiplanen