Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

verb

av mellomalderlatin confrontare ‘stille panne mot panne’

stille nokon ansikt til ansikt
Døme
- dei vart konfronterte med offera for åtaket
stille nokon overfor tidlegare tankar, utsegner eller handlingar
Døme
- bli konfrontert med fortida
gå ope i møte med
Døme
- konfrontere frykta si

substantiv hokjønn

det å konfrontere eller bli konfrontert;

substantiv hankjønn

frå mellomalderlatin; jamfør konfrontere

det å konfrontere eller bli konfrontert;

open konflikt