Avansert søk

33 treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

kode 3

koda

verb

Tyding og bruk

  1. forsyne med kode (2, 1)
  2. skrive noko i eit format som ein datamaskin kan lese
  3. Døme
    • elevane skal lære å kode
  4. i biologi: gje anlegg for visse eigenskapar
    Døme
    • fuglane er genetisk koda til å formeire seg på ei viss tid av året

Faste uttrykk

kode 1

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk kote

Tyding og bruk

del av foten som er mellom hoven og mellomfoten hos hovdyr, mellom klauva og mellomfoten hos drøvtyggjarar og griser

kode 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk eller engelsk, frå latin codex; jamfør kodeks

Tyding og bruk

  1. (oversyn over) tal, bokstavkombinasjonar, ord, setningar eller andre symbol til å bruke i skriftlege eller munnlege meldingar for å gjere innhaldet uskjønleg for uvedkomande, for å spare plass eller for å få eit standarisert, lettkjenneleg informasjonssystem
    Døme
    • telegrammet var skrive i kode;
    • varer blir no meir og meir prisa med kode;
    • klede skal vere merkte med kode for vask
  2. talkombinasjon brukt for å opne eller få tilgang til noko
    Døme
    • kjenne koden for ein lås;
    • koden til inngangsdøra;
    • koden til nettbanken
  3. samling av reglar som syner korleis data kan representerast med teikn
    Døme
    • alfabetisk kode;
    • numerisk kode
  4. instruksjon i eit dataprogram som definerer kva programmet skal gjere
  5. sett av uskrivne reglar for framferd og sosial omgang
    Døme
    • ei verd med kompliserte kodar for åtferd og kommunikasjon

Faste uttrykk

  • knekkje koden
    • finne fram til koden
      • knekkje koden til safen;
      • programmet hadde knekt koden til nettverket
    • forstå eit tilsynelatande uforståeleg system
      • dei har knekt koden for å skape lønsame hotell i utkantstrøka

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • ho braut armen;
    • bryte sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • dei braut helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • bryte av
    • knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    • avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    • kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    • slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte med
    • sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    • vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    • løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    • svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    • opne med makt
      • han braut opp døra
    • dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    • gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    • bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    • kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen

talkode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kode (2, 2) som består av tal
Døme
  • ein firesifra talkode

krone 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lågtysk og latin corona ‘krans, ring’; frå gresk opphavleg ‘noko krumma’

Tyding og bruk

  1. ring- eller hjelmforma hovudpryd som symbol på makt eller vyrdnad
    Døme
    • kongen hadde krone på hovudet;
    • brura er pynta med krone og sølv
  2. Døme
    • gjere krav på krona;
    • krona åtte mykje jord
  3. topp(del), øvste punkt
    Døme
    • setje krone på ei tann
  4. Døme
    • ein hjort med krone
  5. Døme
    • barbere håret på krona
  6. indre krans av blad på blomsterdekke
    Døme
    • blomsteren har raude blad på toppen av krona
  7. greiner og blad på tre med høg, naken stamme
    Døme
    • treet er tett i krona
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. mynteining i Skandinavia og på Island;
    forkorta kr
    Døme
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale tusen kroner;
    • danske kroner
  10. Døme
    • krona trilla over golvet
  11. myntside med bilete av ei krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen

genetisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld opphav og utvikling
    Døme
    • genetisk slektskap;
    • genetisk opphav
  2. som gjeld nedarving og arvelæra
    Døme
    • genetiske eigenskapar;
    • genetisk disponert

Faste uttrykk

  • genetisk kode
    (etter engelsk) kode som gjer greie for den kjemiske oppbygginga og vidareføringa av arvestoff

strekkode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samling parallelle strekar brukt ved skanning av varer eller liknande;

kode inn

Tyding og bruk

leggje inn data (2, 2);
Sjå: kode

knekkje koden

Tyding og bruk

Sjå: knekkje, kode
  1. finne fram til koden
    Døme
    • knekkje koden til safen;
    • programmet hadde knekt koden til nettverket
  2. forstå eit tilsynelatande uforståeleg system
    Døme
    • dei har knekt koden for å skape lønsame hotell i utkantstrøka