Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

knubb 1

substantiv hankjønn

Opphav

av knubbe

Tyding og bruk

stokkende som stikk utom laftevegg;

knubb 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av knubbe

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få knubb

knubbe

knubba

verb

Tyding og bruk

  1. puffe, støyte (i trengsel)
    Døme
    • knubbe med olbogane
  2. skjenne, småslåst
    Døme
    • drive og knubbast

knubbete

adjektiv

Opphav

av knubb (2

Tyding og bruk

uvenleg, hard, sint

knopp

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk knoppe, knuppe; samanheng med knubb (1

Tyding og bruk

  1. i botanikk: ungt, lite utvikla skot i eit vekstpunkt
    Døme
    • blomsteren står i knopp
  2. i zoologi: utvekst på mordyr eller celle som utviklar seg til eit eige individ