Avansert søk

18 treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

knokkel

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk knokel

Tyding og bruk

kvart av beina som skjelettet er bygd opp av

senefeste

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stad på ein knokkel der ei sene (1, 1) er festa

vengebein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

knokkel i fugleveng

Faste uttrykk

  • ta ved vengebeinet
    ta (nokon) verkeleg fatt

bein 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bein

Tyding og bruk

  1. del av eit skjelett (1) hos menneske eller dyr;
    Døme
    • brusk og bein;
    • det er mykje bein i sild
  2. Døme
    • kaste eit bein til hunden
  3. emne av bein (1, 1)
    Døme
    • eit knivskaft av bein
  4. lem til å gå med;
    ganglem frå hofte til fotblad hos menneske
    Døme
    • insekt med tre par bein;
    • ha lange bein;
    • brekke beinet;
    • stå på eitt bein
  5. noko som (i form og funksjon) liknar eit bein (1, 4)

Faste uttrykk

  • armar og bein
    • svært mykje bruk av armar og bein
      • det er mykje armar og bein på bana når 6-åringane spelar handball
    • travel, oppjaga verksemd
      • det er litt armar og bein for tida med tilsette som skal lære mykje nytt
  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • berre skinn og bein
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • fleire bein å stå på
    meir enn éin måte å skaffe seg utkome på
    • verksemda treng fleire bein å stå på
  • få bein å gå på
    om pengar eller andre gode: bli fort borte
    • dei varme skillingsbollane fekk bein å gå på
  • få eit bein innanfor
    få innpass
  • gjennom merg og bein
    inn til det inste (så det gjer vondt)
    • skriket gjekk gjennom merg og bein
  • ha beina på jorda
    vere realistisk, jordnær
  • ikkje beinet
    ikkje nokon ting
  • ikkje setje sine bein …
    med stadadverbial: ikkje dra til eller vere (på ein viss stad)
    • han hadde ikkje sett sine bein på garden på fleire år
  • kome ned på beina
    kome seg ut av ei knipe på ein god måte
  • mange om beinet
    mange som kappast om eit gode
  • med begge beina
    utan atterhald;
    fullt og heilt
    • hoppe i det med begge beina
  • med eitt bein i kvar leir
    med forståing for eller tilhøyrsel til begge partar
  • med halen mellom beina
    som vik unna;
    skamfull, engsteleg
    • stikke av med halen mellom beina
  • på beina
    • oppe og i aktivitet;
      ute av senga
      • ho var på beina og påkledd klokka sju
    • frisk etter sjukdom
      • ho er på beina igjen etter eit lengre sjukdomstilfelle
    • i gang etter stillstand;
      i verksemd
      • korpset er på beina att
  • skjere til beinet
    ta bort eller redusere så mykje som råd
    • budsjettet er skore til beinet
  • slå beina vekk under
    fjerne grunnlaget for
    • tollen på matimport vil slå beina vekk under mange bønder
  • stå med eitt bein i grava
    vere døden nær
  • stå opp med det galne beinet først
    vere morgongretten;
    vere i dårleg humør
  • stå på eigne bein
    klare seg sjølv;
    vere (økonomisk) uavhengig
  • ta beina fatt
    • byrje å gå
      • bilvegen er stengd, så folk må ta beina fatt
    • leggje på sprang
      • tjuvane tok beina fatt og sprang til skogs
  • ta beina på nakken
    skunde seg;
    flykte av stad
  • ta til beins
    springe sin veg
  • til beins
    med adjektiv: som går på den måten som adjektivet fortel
    • vere dårleg til beins;
    • kjapp til beins;
    • svak til beins;
    • han er ikkje så god til beins lenger

nøkkelbein, nykelbein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

knokkel mellom brystbein og akselblad;

halebein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

liten, trekanta knokkel av samanvaksne halevirvlar som dannar enden på virvelsøyla hos mennesket

beinbrot, beinbrott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. brot i ein knokkel
    Døme
    • ha fleire beinbrot i kroppen
  2. brot i eit bein (1, 4)
    Døme
    • vi fekk ein auke i talet på beinbrot i vinter

kjøtbein, kjøttbein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

knokkel (frå slakt) med litt kjøt på
Døme
  • eit kjøtbein til hunden

kompresjonsbrot, kompresjonsbrott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brot (1) som kjem av eit kraftig trykk i lengderetninga av ein knokkel eller ei samanpressing av virvlar

fraktur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; samanheng med fragment

Tyding og bruk

  1. skrifttype med spisse, kantete former utvikla frå gotisk skrift
  2. brot på knokkel;