Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

klusse

klussa

verb

Opphav

samanheng med klyse

Tyding og bruk

lage søl eller klattar;
rable (2, skrible
Døme
- klusse i skriveboka
gjere små unyttige eller øydeleggjande endringar;
klatre (2, 2), kludre (3);
tukle
Døme
- klusse med rekneskapen;
- nokon har klussa med motoren;
- du har klussa det til for deg

kluss

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å klusse (1);
søling, klatting
Døme
- brevet var fullt av strekar og kluss
ulagleg omstende;
vanske (1, problem, komplikasjon (1)
Døme
- ha kluss med noko;
- alt gjekk som smurt utan noko kluss