Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

klunger

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klungr; samanheng med klengje ( og klyngje (

Tyding og bruk

tornete busk eller kratt, ofte steinnype

nypekjerr

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

tett busk eller kratt av nypetorn;

klyngje 2, klynge 2

klyngja, klynga

verb

Opphav

samanheng med klunger og klengje (

Tyding og bruk

halde seg tett inntil noko eller nokon;

Døme

klyngje seg til noko;
folka klyngja seg saman

Faste uttrykk

klynge opp
avrette ved henging
klyngje opp lovbrytarar i næraste tre

tyrner

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þyrnir; av torn

Tyding og bruk

tornebusk, klunger

tornebusk, tornebuske

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

busk med tornar;