Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

klipper

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk clipper, av clip ‘klippe’

Tyding og bruk

hurtigseglande seglskute med lang og smal baug, særleg brukt på midten av 1800-talet

klippe 2

klippa

verb

Opphav

norrønt klippa

Tyding og bruk

  1. skjere med saks, tong eller maskin
    Døme
    • klippe neglene;
    • klippe plenen;
    • klippe til stoffet
  2. setje merke med saks eller tong
    Døme
    • klippe billettar
  3. bevege raskt;
    Døme
    • klippe med auga
  4. i IT: merkje og ta ut tekst, bilete eller fil som skal bli flytta til ein annan plass
    Døme
    • klippe ut eit avsnitt;
    • klippe og lime i teksten
  5. om digitale bilete, filmar eller lydopptak: redigere, forme;
    Døme
    • klippe til lydopptaka;
    • klippe saman ein kortfilm

Faste uttrykk

  • klippe av
    fjerne ein del frå noko;
    korte av
    • klippe av seg alt håret;
    • buksa var klipt av nedst
  • klippe bort
    fjerne ein opphavleg del frå noko
    • klippe bort daude greiner;
    • andletet er klipt bort frå biletet
  • klippe over
    dele i to
    • klippe over navlestrengen;
    • klippe over eit silkeband
  • klippe ut
    ta ut tekst eller bilete for å samle på det eller bruke det
    • klippe ut eit avisbilete;
    • klippe ut ein blomster frå teikneboka

klippe 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bratt fjell;
    Døme
    • steile klipper;
    • falle utfor ei bratt klippe
  2. i overført tyding: noko som er stødig og urokkeleg
    Døme
    • ei klippe i midtforsvaret;
    • vere ei klippe i stormen

Faste uttrykk

  • frå Kapitol til Den tarpeiiske klippe
    frå opphøging til fornedring
    • det er ikkje langt frå Kapitol til Den tarpeiiske klippe

plen

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk plaine; same opphav som plan (2

Tyding og bruk

tilsådd jordstykke der det veks fint, jamt gras som ein klipper med jamne mellomrom
Døme
  • ein park med store plenar;
  • slå plenen kvar veke

hårklippar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som klipper hår (2);

klipperbaug

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lang, framoverliggjande baug (1) som på ein klipper

grasplen

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tilsådd jordstykke der det veks fint, jamt gras som ein klipper eller slår med jamne mellomrom;

damefrisør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

frisør som klipper og friserer håret til kvinner

veft

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veftr; av veve

Tyding og bruk

  1. i veving: trådar som går på tvers av renningstrådane;
  2. ull som ein klipper av sauene om våren

tong

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tǫng

Tyding og bruk

  1. reiskap til å gripe eller klype med, samansett av to delar som formar eit kryss
    Døme
    • holtong;
    • knipetong;
    • krølltong;
    • nebbtong;
    • røyrtong;
    • telefontong;
    • konduktøren klipper billetten med ei tong;
    • halde fast med ei stor tong
  2. treramme til å presse i hop lass med
    Døme
    • høytong