Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

kjerring

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kerling, av karl ‘kar’

Tyding og bruk

  1. gift kvinne;
    Døme
    • få seg kjerring;
    • kjerringa på garden;
    • kjerring og ungar
  2. gammal eller aldrande kvinne
    Døme
    • kjerringar med strikketøy i hendene
  3. nedsetjande: vrang og usympatisk kvinne;
    umandig mann
    Døme
    • vere i ferd med å bli ei sur, gammal kjerring;
    • han ville ikkje vere kjerring
  4. i idrett: fall, særleg i skihopp
    Døme
    • gjere ei kjerring

Faste uttrykk

  • kjerringa mot straumen
    vrang og eigensindig person
  • kome som julekvelden på kjerringa
    kome brått på
  • reise kjerringa
    kome sterkt tilbake etter eit nederlag
Artikkelside

spå 2

verb

Opphav

norrønt spá; samanheng med latin specere ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. seie føreåt kva som skal hende i framtida (på grunn av overnaturlege evner)
    Døme
    • ei kjerring for rundt og spådde folk;
    • profeten spådde endetida;
    • spå i kaffigrut;
    • kva spår stjernene om framtida mi?
  2. bere bod om;
    Døme
    • ho blir spådd ei stor framtid;
    • det er spådd snø til natta;
    • det spår regn når svalene flyg lågt
  3. ha ei viss meining;
    tru, rekne med
    Døme
    • eg spår ho er komen
Artikkelside

kjerringa mot straumen

Tyding og bruk

vrang og eigensindig person;
Artikkelside

kome som julekvelden på kjerringa

Tyding og bruk

kome brått på;
Artikkelside

reise kjerringa

Tyding og bruk

kome sterkt tilbake etter eit nederlag;
Artikkelside

kjerringemne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dugande kvinne som er klar til å gifte seg;
Døme
  • bonden var på leit etter kjerringemne
Artikkelside

-ing 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt -ing

Tyding og bruk

  1. suffiks i personnemningar;
    i ord som dronning og kjerring
  2. suffiks i substantiv som nemner verbalhandlingar;
    i ord som bygging, lesing og skriving
Artikkelside

iglekjerring

substantiv hokjønn

Opphav

av igle (1

Tyding og bruk

om eldre forhold: kjerring som sette igler (1 på folk;
Artikkelside

krafskjerring

substantiv hokjønn

Opphav

etter romani krafsegai ‘lysmor’, av krafse ‘lampe’ og gai ‘kjerring’

Tyding og bruk

før: ulært jordmor
Artikkelside

åbruig

adjektiv

Opphav

norrønt ábrúðigr

Tyding og bruk

Døme
  • han hadde så åbruig ei kjerring
Artikkelside
Side 1 av 2