Avansert søk

Nynorskordboka 14 oppslagsord

kjerring

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kerling, av karl ‘kar’

Tyding og bruk

gift kvinne;
kone (1)
Døme
- få seg kjerring;
- kjerringa på garden;
- kjerring og ungar
gammal eller aldrande kvinne
Døme
- kjerringar med strikketøy i hendene
nedsetjande: vrang og usympatisk kvinne;
umandig mann
Døme
- vere i ferd med å bli ei sur, gammal kjerring;
- han ville ikkje vere kjerring
i idrett: fall, særleg i skihopp
Døme
- gjere ei kjerring

Faste uttrykk

kjerringa mot straumen
vrang og eigensindig person
kome som julekvelden på kjerringa
kome brått på
reise kjerringa
kome sterkt tilbake etter eit nederlag

kjerringa mot straumen

Tyding og bruk

vrang og eigensindig person;

Sjå: kjerring, straum

kome som julekvelden på kjerringa

Tyding og bruk

kome brått på;

Sjå: julekveld, kjerring

reise kjerringa

Tyding og bruk

kome sterkt tilbake etter eit nederlag;

Sjå: kjerring, reise

kjerringemne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dugande kvinne som er klar til å gifte seg;

jamfør kjerring (1) og emne (, 5)

Døme

bonden var på leit etter kjerringemne

-ing 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt -ing

Tyding og bruk

suffiks i personnemningar;
i ord som dronning og kjerring
suffiks i substantiv som nemner verbalhandlingar;
i ord som bygging, lesing og skriving

iglekjerring

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

om eldre forhold: kjerring som sette igler ( på folk;

krafskjerring

substantiv hokjønn

Opphav

etter romani krafsegai ‘lysmor’, av krafse ‘lampe’ og gai ‘kjerring’

Tyding og bruk

før: ulært jordmor

åbruig

adjektiv

Opphav

norrønt ábrúðigr

Tyding og bruk

svartsjuk, sjalu

Døme

han hadde så åbruig ei kjerring

håkjerring

substantiv hokjønn

Opphav

av hå ( og kjerring

Tyding og bruk

storvaksen hai med lang levealder som lever i nordlege strok;

Somniosus microcephalus

Side 1 av 2

Resultat per side: