Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

kjekle

kjekla

verb

Opphav

av lågtysk kekelen, av ‘kjake’

Tyding og bruk

Døme
  • kjekle om noko
Artikkelside

krangle

krangla

verb

Opphav

jamfør norrønt kranga ‘slepe seg fram’; i tyding 3 frå svensk

Tyding og bruk

  1. yppe til strid;
    lage bråk
    Døme
    • krangle og kjekle;
    • krangle om betalinga
  2. slite eller ta seg fram med møde
    Døme
    • krangle seg opp til huset
  3. ikkje verke eller fungere skikkeleg;
    Døme
    • motoren kranglar;
    • ryggen har begynt å krangle
Artikkelside

munnhoggast

verb

Tyding og bruk

Døme
  • stå og munnhoggast med nokon
Artikkelside

nebbast

verb

Opphav

jamfør nebbe (2

Tyding og bruk

  1. nappe i kvarandre med nebbet
  2. Døme
    • dei nebbast dagen lang
Artikkelside

kjeftast

verb

Tyding og bruk

bruke kjeft på kvarandre;
kjekle, krangle
Døme
  • dei har kjeftast mykje
Artikkelside

kjekling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kjekle
Døme
  • kjekling om bagatellar;
  • kjekling mellom politikarar
Artikkelside

kjekl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å kjekle;
krangel, trette
Artikkelside

kive

kiva

verb

Opphav

norrønt kífa, frå lågtysk kiven; samanheng med keiv

Tyding og bruk

liggje i ordstrid;
Artikkelside

terre 3

terra

verb

Opphav

norrønt terra

Tyding og bruk

  1. gjere arg, øse opp
  2. mæle imot;
Artikkelside

prute

pruta

verb

Opphav

jamfør lågtysk proten ‘skravle’; opphavleg truleg ‘trette, kjekle’

Tyding og bruk

  1. prøve å få prisen ned, tinge, kjøpslå
    Døme
    • prute på prisen, varene
  2. slå av på krav, gå på akkord
    Døme
    • ho er sta og prutar aldri
Artikkelside
Side 1 av 2