Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
27
oppslagsord
keltisk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
grein av
indoeuropeiske
(
2
II)
språk som femner om
bretonsk
(
1
I)
,
gælisk
(
1
I)
og
walisisk
(
1
I)
Døme
lære seg keltisk
Artikkelside
keltisk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld
keltarar
Døme
walisisk er eit keltisk språk
Artikkelside
bretonsk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
bretonsk
(
2
II)
Tyding og bruk
keltisk
(
2
II)
språk som blir talt i Bretagne i Frankrike
Artikkelside
britanniske språk
Tyding og bruk
grein av
keltisk
(
1
I)
som omfattar språka
bretonsk
(
1
I)
,
kymrisk
(
1
I)
og
kornisk
(
1
I)
;
Sjå:
britannisk
Artikkelside
britannisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
Britannia
;
det romerske
namnet
på England, Skottland og Wales
Tyding og bruk
som gjeld det historiske Britannia
Døme
ein britannisk helgen
;
den britanniske kongen
Faste uttrykk
britanniske språk
grein av
keltisk
(
1
I)
som omfattar språka
bretonsk
(
1
I)
,
kymrisk
(
1
I)
og
kornisk
(
1
I)
Artikkelside
mergel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
mellomalderlatin
margila
,
av
latin
marga
;
truleg frå
keltisk
Tyding og bruk
blanding av leire og kalk
Artikkelside
irsk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
irsk
(
2
II)
Tyding og bruk
keltisk
(
1
I)
språk hovudsakleg brukt i Irland
Artikkelside
lanse
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
og
latin
;
truleg frå
keltisk
Tyding og bruk
om eldre forhold: spist støyt-
eller
kastevåpen med langt skaft
Artikkelside
kai
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
nederlandsk
kaai
,
frå
fransk
quai
;
opphavleg frå
keltisk
‘sandbanke, voll’
Tyding og bruk
byggverk av tre
eller
betong for lasting og lossing av fartøy
;
bryggje
(
1
I
, 1)
,
pir
(
1
I)
,
utstikkar
(1)
Døme
skipet låg ved kai
;
klappe til kaia
;
dei la til ved kaia
Artikkelside
klokke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klokka
,
frå
lågtysk
eller
mellomalderlatin
;
truleg opphavleg
keltisk
lydord
Tyding og bruk
djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni)
;
stor bjølle
Døme
ringje med klokkene
;
det kimar i klokker
som etterledd i ord som
kyrkjeklokke
skipsklokke
instrument som måler og viser tid
;
ur
(
4
IV)
Døme
klokka slo to
;
kunne klokka
;
sjå på klokka
;
klokka tikkar og går
som etterledd i ord som
bestefarsklokke
stoveklokke
vekkjarklokke
tidspunkt
,
klokkeslett
Døme
kor mykje er klokka?
klokka er ti
;
passe klokka
;
vi møtest klokka fire
;
stille klokka
;
skru klokka attende
apparat som gjev lydsignal
Døme
klokka ringjer når det er mat
som etterledd i ord som
alarmklokke
dørklokke
kuppelforma behaldar
som etterledd i ord som
dukkarklokke
osteklokke
klokkeforma blomster
som etterledd i ord som
blåklokke
snøklokke
Faste uttrykk
biologisk klokke
det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
gå som ei klokke
fungere jamt og sikkert
klokka tikkar
det hastar
klokka tikkar for etterforskinga
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100